Foto: Illustrasjonsfoto. Pixabay
Når vi jubler på tribunen eller foran TV-skjermen, bidrar vi samtidig til å legitimere overgrepene. Derfor må vi tørre å gjøre det upopulære: å boikotte fotball-VM i USA – og i alle andre land, uansett verdensdel, der makt trumfer menneskeverd.
Fotball-VM er ikke lenger bare verdens vakreste spill. Det er blitt verdens mest effektive hvitvaskingsmaskin. Mens vi lar oss blende av flomlys, drakter og nasjonalsanger, sitter mennesker i fengsler, interneringsleirer og ødelagte byer – ofte i de samme landene som får æren av å arrangere folkefesten.
Vi later som stadionene er nøytrale soner. Det er de ikke. De er bygget midt i politikk, penger, makt og lidelse. Når vi kjøper billetter, reiser til kampene eller skrur på TV-en, er vi ikke bare supportere. Vi blir medspillere i et system som gjør krig, undertrykking og korrupsjon spiselig gjennom underholdning.
Fotball-VM har blitt verdens mest effektive hvitvaskingsmaskin
USA: Frihetsmyten møter virkeligheten
USA presenteres fortsatt som demokratiets høyborg. Men bak flagg, patriotisme og reklamekampanjer finnes et samfunn med alvorlige strukturelle problemer. Migranter fengsles uten reell rettssikkerhet. Familier splittes ved grensene. Minoriteter møter systematisk diskriminering i politi og rettssystemet. Fengsler drives nærmest som industri.
Når VM legges til USA, er det ikke bare sport vi importerer. Vi importerer også en politisk fortelling der ubehagelige realiteter pakkes bort til fordel for show, sikkerhetssoner og TV-bilder. Stadionene blir utstillingsvinduer, mens skyggesidene holdes utenfor kameraene.
Å kritisere USA handler ikke om antiamerikanisme. Det handler om konsekvens. Menneskerettigheter gjelder ikke bare i land vi allerede misliker – de gjelder også i land vi er komfortable med. Derfor mener tidligere Fifa-president Sepp Blatter (89) at det er riktig å stille spørsmål om fotball-VM til sommeren.
Russland: Da verden valgte underholdning fremfor moral
VM i Russland i 2018 burde vært et varsko. Landet hadde allerede annektert Krym, ført krig i Ukraina, undertrykt opposisjonelle og kneblet medier. Likevel ble Moskva pyntet og solgt til verden som normalitet.
Fotballen ble brukt som scene for et autoritært regime som trengte legitimitet. FIFA straffet politiske markeringer fra spillere, men belønnet makten bak arrangementet.
Resultatet var tydelig: Krig kunne føres, så lenge gresset på stadion var grønt.
Qatar: Penger før liv
VM i Qatar avslørte fotballens moralske konkurs. Migrantarbeidere jobbet i ekstrem varme, ofte uten reelle rettigheter. Pass ble inndratt. Dødsfall ble bagatellisert.
Mens fans diskuterte taktikk, døde mennesker på byggeplasser. FIFA svarte ikke med ansvar, men med PR.
Budskapet var brutalt enkelt: Når nok penger ligger på bordet, blir liv forhandlingsbare.
Når nok penger ligger på bordet, blir liv forhandlingsbare
Kina: Propaganda i sportsdrakt
Et framtidig VM i Kina vil bli brukt til ren imagebygging. Et regime som internerer uigurer, sensurerer medier og straffer politisk uenighet, får gjennom sport en anledning til å fremstå moderne og inkluderende.
Sport skal ikke gjøre autoritære systemer spiselige. Den skal ikke fungere som reklamefilm for undertrykking.
Ingen er bare publikum
Mange sier: «Jeg er bare fotballfan.»
Men i VM finnes det ingen nøytralitet.
Hver billett, hver TV-sending, hver sponsoravtale og hver deling er økonomisk og politisk støtte. Autoritære regimer elsker sport nettopp fordi underholdning stilner moralsk uro. Når ballen ruller, slutter vi å stille spørsmål.
Spillere med munnkurv
Spillere hylles som forbilder, men får beskjed om å tie. Fifa snakker om nøytralitet, samtidig som hele VM er politikk. Forskjellen er hvem som får snakke.
Når spillere bøtelegges for armbind og solidaritetsmarkeringer, mens arrangørland får fripass, er ikke sporten upolitisk. Den er ensidig politisk.
Norges komfortable verdier
Norge liker å snakke høyt om menneskerettigheter, men blir ofte stille når prinsipper koster noe. Det er lett å fordømme. Det er vanskeligere å handle.
Et land uten mot i praksis har bare verdier på papir.
Media: Fra kritikk til markedsføring
Når fløyta går, forsvinner ofte kritikken. Journalistikk glir over i reklame. Studioene fylles av analyser, men sjelden av konsekvenser.
Boikott tvinger virkeligheten tilbake i sendeskjemaet.
FIFA – systemet bak problemet
FIFA er ikke bare en idrettsorganisasjon. Det er en global maktinstitusjon. VM deles ikke ut etter verdier, men etter lønnsomhet.
Menneskerettigheter blir pynt i strategidokumenter, men sjelden bindende krav i kontrakter.
Når FIFA snakker om nøytralitet, betyr det i praksis: Ikke forstyrr pengestrømmen.
Sponsorene – stillhetens arkitekter
Selskapene elsker VM fordi publikum er enormt. Men de tier om fengsler, deportasjoner og tvangsarbeid.
Hvis penger er språket makt forstår, må også motstand snakke økonomi.
Hva må endres
Boikott alene er ikke nok. Den må kobles til tydelige krav:
-
Uavhengig kontroll av menneskerettigheter
-
Full åpenhet om arbeidsforhold
-
Ytringsfrihet for spillere og fans
-
Reelle sanksjoner ved brudd
-
Mindre FIFA-makt og mer demokratisk innsyn
VM kan ikke styres som et privat selskap når konsekvensene er globale.
Fotballens moralske øyeblikk
VM er ikke bare 90 minutter. Det er et politisk, økonomisk og menneskelig signal.
Hvis vi feirer mens mennesker fengsles.
Hvis vi jubler mens liv ødelegges.
Hvis vi applauderer mens rettigheter knebles.
Da er ikke VM en fest.
Da er det et skuespill.
Når vi jubler mens rettigheter knebles, er VM ikke en fest – det er et skuespill
Mer enn et spill
Derfor sier jeg klart:
-
Boikott VM i USA når rettigheter brytes.
-
Boikott VM i Russland når krig føres.
-
Boikott VM i Qatar når mennesker utnyttes.
-
Boikott VM i Kina når frihet knebles.
-
Boikott VM overalt der makt trumfer menneskeverd.
Fotballen må stå for mer enn trofeer.
Den må stå for menneskeverd.
