Hjem Meninger Ytringer Diplomater – eller soldater? Nye avsløringer om Irans skjulte nettverk vekker uro

Diplomater – eller soldater? Nye avsløringer om Irans skjulte nettverk vekker uro

Det er ingen grunn til å tro at Irans praksis i Norge er annerledes, skriver Dler Khurshidi i dette innlegget.
Foto: KI
Et israelsk angrep i Libanon avdekket at «iranske diplomater» var militære fra revolusjonsgarden. Nå advares det om at samme praksis kan foregå i Europa – også i Norge.
Et israelsk angrep i Libanon avdekket at «iranske diplomater» var militære fra revolusjonsgarden. Nå advares det om at samme praksis kan foregå i Europa – også i Norge.

Israel gjennomførte 10. mars, et angrep på mål i Libanon der seks såkalte iranske diplomater ble drept. Noen dager senere publiserte iranske medier bilder av de seks «diplomatene» i uniform til Irans revolusjonsgarde (IRGC) som av EU er stemplet som terrororganisasjon.

Dette kom som en nyhet for mange. For oss som kommer fra og kjenner regimet, er dette imidlertid normalen. Siden revolusjonen i 1979 har regimet hatt som ambisjon å eksportere revolusjonens ideer og ideologi til resten av regionen og verden. Dette har de gjort ved å flette sammen militært personell og diplomater med andre ord ved å gi diplomatisk immunitet til terrorskvadroner og militært personell forkledd som diplomater.

Kurderne har svært dystre erfaringer med denne praksisen. I 1988 ble lederen for Kurdistans demokratiske parti i Iran (KDPI), Dr. Abdul Rahman Ghassemlou, drept i Wien av iranske terrordiplomater over forhandlingsbordet. Myndighetene i Østerrike pågrep gjerningspersonene, men valgte å løslate dem fordi den østerrikske regjeringen på den tiden hadde solgt våpen til Iran ulovlig.

Militært personell gis diplomatisk immunitet og opererer som terrorskvadroner under dekke av diplomati

De som utførte drapet på Ghassemlou dro fra åstedet direkte tilbake til den iranske ambassaden. Etter et kort opphold hos politiet i Wien ble de sendt tilbake til Iran, og senere fikk flere av dem høye stillinger innen det iranske regimet.

I 1992 ble en annen leder av KDPI Dr. Sadegh Sharafkandi drept i Berlin. Dette drapet fant sted under en middag med flere politikere i forbindelse med Socialist International congress. Den svenske politikeren og tidligere statsministerkandidaten for Socialdemokraterna, Mona Sahlin, skulle delta på middagen, men måtte reise tilbake til Sverige på grunn av regjeringssaker. Sahlin har senere uttalt at hendelsen preget henne sterkt, og at hun og kunne bli drept av iranske agenter om hun hadde blitt værende.

Det som var annerledes i 1992, var at tyske domstoler i motsetning til de østerrikske åpnet sak mot det iranske regimet. Både regimet og dets daværende president, Akbar Hashemi Rafsanjani, samt nylig drept øverste leder Ali Khamenei, ble dømt for kjennskap, terrorplanlegging og terrorvirksomhet. Dette fikk stor internasjonal oppmerksomhet, men det stanset ikke regimet i Teheran fra å fortsette praksisen.

Det som har skjedd siden, og som Israels angrep på «diplomatene» illustrerer, er at praksisen fortsetter. Angrep på andre stater og drap på motstandere skjer i dag ofte gjennom lokale militser, som i Libanon og Irak, under ledelse av iransk topptrent militært personell forkledd som diplomater.

Det er ingen grunn til å tro at Irans praksis i Norge er annerledes. PST har ved flere anledninger advart mot iransk etterretningsvirksomhet i Norge. Dette er bekymringsfullt. Dersom den iranske ambassaden ikke skal utvises fra Norge, bør norske myndigheter i det minste redusere og begrense ambassadens aktiviteter ytterligere. Dette for å ivareta iranske opposisjonelle og for å hindre at Norge blir et sted der terrorister forkledd som diplomater kan operere fritt.

Få ukentlig GRATIS nyhetsbrev utrop.no/nyhetsbrev