Foto: Scanstockphoto
1. Dersom ein annan som også er kritisk til norsk innvandringspolitikk seier noko som er fullstendig hårreisande, er det lurt å kritisera dette, istadenfor å omfamna vedkomande som ei viktig kontrær stemme, som modig, folkeleg eller berre som ein som snakker frå levra.
2. Når ein snakkar om problem, er det også ganske greit å snakka om løysingar, altså ting som kan gjera problema mindre.
3. Det er lurt dersom desse løysingane ikkje er i strid med grunnleggjande norske verdiar, til dømes rettsstaten, menneskerettar eller demokratiet. Det er også bra om dei er realistiske og gjennomførbare.
4. Dersom nokon er usamd med deg er det mogleg at dei likevel ikkje er naive, godtruande fjols, og at dei faktisk veit noko om det dei snakkar om. At dei kritiserer deg, tyder i alle høve ikkje at du vert knebla eller forfulgt.
Fartsdemper for ytterliggående
Slik råder journalisten Øyvind Strømmen innvandringskritikere på sosiale medier å ta opp de vanskelig spørsmålene som gjelder innvandring. I utgangspunktet var dette en oppdatering på Facebook, mer enn et utspill, mener han.
– Her vil jeg frem til er et par poeng jeg også har kommet med tidligere. Først at de som selv er kritiske til dagens innvandringspolitikk, og mener den er for liberal, har langt større mulighet til å legge en demper på ytterliggående innvandringsfiendtlige stemmer enn de av oss som støtter en mer liberal politikk. I dette ligger det en mulighet og et ansvar. Å trekke tydeligere skillelinjer vil også gjøre det vanskeligere for andre å svartmale metodisk.
Lite løsningsfokus
Mange som er kritiske er flinkere til å peke på problemer ved denne enn til å peke på konkrete politiske løsninger, påpeker han videre.
– Fokus på løsninger ville gi en bedre debatt, og kanskje også føre til at folk med ulike syn og ulike ståsteder kunne forenes om tiltak. I det minste vil det gi en debatt som er mer konkret. Når folk f. eks. tar konkret til orde for en politikk som den Dansk Folkeparti har vært med på å trumfe gjennom i Danmark vil det også være mulig å diskutere denne politikken, på godt og vondt.
– Hva ilegger du i begrepet “kontrære stemmer”?
– Når det gjelder “kontrære stemmer” er det ikke mitt uttrykk, men brukt av andre for å forsvare å slippe til folk med til dels sterkt ytterliggående oppfatninger, der det ytterliggående i seg selv blir en slags verdi. Blant annet ved valget av svenske Julia Caesar (kontroversiell svensk blogger, jour. amn.), som blant annet forfektet rene – og pseudovitenskaplige – raseteorier. Blant annet har document.no lenket til saker av Julia Caesar.
– For generelt
Utrop har vært i kontakt med ulike stemmer i innvandringsdebatten for å høre hva de har å si om de fire rådene.
Aftenposten-spaltist og Minerva-skribent Bjørn Stærk sier at utspillet er så generelt til at man kan bruke det på noen.
– På den andre siden kunne man gjøre det enda mer generelt, slik at det dekker alle sider av debatten og til og med alle debatter, kommenterer Stærk.
Når vi spør historiker, lektor, journalist og forfatter Jon Hustad om sin umiddelbare reaksjon på rådene, og om dette en situasjon han kjenner seg i er svaret følgende:
– Nei, jeg har sagt det jeg har å si i boken min. Jeg har aldri følt meg kneblet.
Heller ikke noen fra document.no vil snakke om saken.
– Takk for henvendelsen, men vi er ikke interessert i å kommentere dette Facebook-innlegget, skriver journalist for nettstedet, Nina Hjerpset-Østlie, i en e-post.
