Cecilie Myhre (t.v) , her sammen med sin australske samboer Donna, måtte gi fra seg sitt norske statsborgerskap på grunn av en jobb da hun bodde i Australia. Nå er hun statsløs etter at hun ga fra seg sitt australske pass, og venter på å få tilbake sitt opprinnelige norske statsborgerskap.
Foto: Privat

Helnorske Cecilie blir statsløs

Cecilie Myhre, tidligere nordmann som har søkt om å få tilbake norsk statsborgerskap, er nå uten reisedokument og foreløpig statsløs grunnet Norges prinsipp om å ha ett enkelt statsborgerskap.

Sammen med sin australske samboer er Myhre er én av initiativtakerne til interesseorganisasjonen Ja! til dobbelt statsborgerskap, en interesseorganisasjon som driver opplysningkampanjer og lobbyvirksomhet, med mål om at statsborgerloven endres slik at dobbelt statsborgerskap tillates på prinsipielt grunnlag.

Til utrop.no sier Myhre at hun føler at hun har havnet i en slags lovmessig limbo:

– For noen dager siden sendte jeg avgårde mitt australske pass, og avsluttet mitt australske statsborgerlige forhold. Nå venter jeg brev fra Australian Government Department of Immigration and Border Protection, som tilsvarer norsk UDI på dette feltet, for å få en endelig bekreftelse på at jeg har blitt løst fra det australske statsborgerskapet.

Statsløs i flere uker
Inntil hun får tilbake sitt opprinnelige norske statsborgerskap, blir Myhre statsløs i fire uker, grunnet papirmølla hos Utlendingsdirektoratet (UDI) og ventetiden som medfølger søknadsprosessen. For henne blir det hele en aldri så liten hodepine:

– Jeg blir statsløs akkurat i en periode hvor jeg skal til Australia på jobbreise. Slik som ståa er nå så vil jeg uten ordentlige reisedokumenter knapt kunne passere passkontrollen ved avgangshallen på Gardermoen. Reisen må i verste fall avlyses.

Nødpass er heller ingen løsning for henne.

– Siden jeg ikke har hatt norsk pass siden 2009 så kvalifiserer jeg ikke under noen omstendigheter for nødpass.

Kan få midlertidig pass
En mulig utvei som Myhre har blitt forespeilet av UDI er det som kalles for "midlertidig statsborgerskap", og et pass som hun kan ha i mellomtiden, slik at jobbturen til Australia ikke går i vasken.

Tenker du at norske utlendingmyndigheter har vært behjelpelige nok?

– Signalene som jeg har fått fra UDI, og andre instanser vitner om at man faktisk er ganske bevisste om de mange kinkige hindre som den norske statsborgerskapspraksisen fører til. At man ser dette som et problem, og at man selv prøver å bruke skjønn og være mindre rigide.

Hadde ikke skjedd "omvendt"
For henne er denne saken et kroneksempel på hvor streng den norske enkeltstatsborgerskapspraksisen er.

– Hadde det vært omvendt, altså at jeg hadde reist til Norge fra Australia, så hadde det ikke vært problematisk i det hele tatt. Australierne tillater både juridisk og i praksis andre lands statsborgerskap.

Kunsten å integrere seg i "andrelandet"
– Foreløpig er Norge kun ett av seks land i Europa som ikke tillater dobbelt statsborgerskap. Norge bør helt klart modernisere sin praksis. For det er stadig flere nordmenn, både med og uten rødt pass, som lever transnasjonale liv. Som faktisk må si opp det norske statsborgerskapet for å kunne integrere seg fullt ut i "det andre landet". For å f. eks. kunne kjøpe eiendom eller stemme.

Hva har dere gjort politisk frem til nå?

– Vi har jobbet grundig med denne problemstillingen i to år nå, både på grasrotnivå og med politikere. Vi har vært i møter med samtlige representerte partier på Stortinget og arrangert debatt. Vi deltok dessuten i høringen for representantforslaget fra Venstre og SV, som når er til utredning hos Justis- og beredskapsdepartementet.

Tror du det engang vil bli mulig i Norge å ha to pass?

– Et best-case scenario er at utredningen og representantforslaget får full klaff. Hvis det skjer, så vil vi få en avstemning på Stortinget som kan gå i retning av en endring i statsborgerloven. Eventuelt at vi kan få mindre endringer i forskriften, som da vil tillate mer enn ett statsborgerskap gjennom blant annet individuell vurdering. Alle former for positive resultater vil hjelpe menneskene som rammes negativt av denne strenge lovpraksisen.