Foto: Jarle Vines
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
– Verden befinner seg i en aktiv folkevandringsperiode. Norge, som sitter på sin gylne gren av olje pumpet opp av havet der aldri noen nordmann har satt sin fot – lenge i Nordsjøen, snart i Barentshavet – verner om sine privilegier som den rike, gjerrige, mistenksomme godseier, skriver Jan Erik Vold i et innlegg i Aftenposten.
– “Vi må behandle alle likt og ikke særbehandle noen bare fordi vedkommende har fått mye oppmerksomhet. Om vi fristes til å tøye på regelverket, kommer vi til å få tusenvis av ubegrunnede asylsøknader.” Dette er sagt av en mann med hjerte av stål, dårlig situasjonsoppfattelse, null evne til å se symbolikken i saken. (Sveriges Olof Palme, som ble en landsfader, ville ha taklet dette smidigere.) Stoltenbergs postulat om en flom av asylsøknader fins det intet reelt belegg for, skriver han videre.
Ambjørnsen kritisk
– Som norsk statsborger kan jeg ikke sitte rolig og se på at regjeringen returnerer små barn til land de aldri har vært i før, uttalte forfatter Ingvar Ambjørnsen til Dagsavisen.
– Måten norske myndigheter behandler papirløse barn på, er en stor skam, skrev forfatter Ingvar Ambjørnsen i et innlegg i Utrop.
Også andre kulturpersonligheter engasjerer seg i saken.
Grasrotopprøret som vokser fram nå, dreier seg derfor ikke primært om motstand mot en streng innvandringslov, men om opprør mot den virkelighetsforståelse Faremo forsøker å selge når hun påstår at utvisning bare skjer etter en grundig behandling av hver sak. Det er ikke én gang slik at det er nok å innrømme at «feil kan skje», for feilen framstår ofte mer som regel enn som unntak, skriver Synne Skoue, i et innlegg i Aftenposten.
