Sveitisk psykiater: – Jeg snakket hypotetisk

Åsted for kontrovers: Oslo tingrett.
Foto: Wikimedia Commons
Psykiater Ramon Vettiger har aldri vært i kontakt med noen av de norske rettspsykiaterne, slik innvandringskritiker Ole Jørgen Anfindsen hevder. Han avviser også at han har sagt noe om deres motiver i Breivik-saken.

Etter at VGTV konfronterte den innvandringskritiske bloggeren og samfunnsdebattanten Ole Jørgen Anfindsen med manglende dekning for påstander han kom med i retten om en sveitsisk psykiater, har Anfindsen lagt ut lenker og lydfiler på sitt nettsted som skal indikere at han likevel kan ha rett.

Ole Jørgen Anfindsen.

Anfindsen hevdet i sin forklaring i Oslo Tingrett at en sveitsisk psykiater skal ha sagt at diagnosen som ble satt på Breivik av de to første rettspsykiaterne var “en taktisk beslutning”. I nettavisenes kommentarfelt anføres dette av folk som støtter Anfindsen som bevis på at Anfindsen likevel skal være etterrettelig.

Utrop har vært i kontakt med psykiater Ramon Vettiger i Sveits, som avviser det Anfindsen skriver. Han understreker at han heller aldri har samtykket til offentliggjørelsen av intervjuet som siteres, intervjuer som ble gjort i forbindelse med en særoppgave på en sveitsisk videregående skole.

– Rent hypotetisk

Det har aldri vært noen direkte kontakt.

– Det har aldri vært noen direkte kontakt [med de norske rettspsykiaterne]. Jeg har snakket om en hypotetisk mulighet med tanke på å beskytte ofrene, skriver Vettiger i en e-post til Utrop.

Vettiger forklarer videre at han selv jobber som rettspsykiater i kanton-administrasjonen i Zürich. En kollega av ham hadde fått innblikk i den første rettspsykiatriske rapporten om Breivik, noe de to drøftet seg i mellom. Men heller ikke kollegaen har snakket direkte med de norske rettspsykiaterne.

Da Vettiger senere ble intervjuet av en elev på videregående nivå, forklarte han at den sikreste måten innenfor det norske rettssystemet for å få Breivik innesperret på livstid, er å erklære ham utilregnelig. Men dette var et rent hypotetisk tilfelle som han diskuterte med eleven for å forklare hvordan det norske rettssystemet fungerer, og ikke en gjengivelse av noe de norske rettspsykiaterne har sagt, understreker han.

– Enkelte her i Norge har hevdet at du i intervjuet med eleven snakker om hva du selv har hørt fra rettspsykiaterne i Norge?

Her må det dreie seg om en feilsitering, skriver Vettiger.