Skal du bli norsk, er det bare å legge seg i hardtrening, mener vår kåsør.
Foto: Ola Matsson/Creative Commons

Bli norsk på 1-2-3!

I Norge finnes det uttrykk som bare ekte nordmenn forstår godt nok. 

Utrop nr. 6/2015 (05.02.2015)

For eksempel sier de: «Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.» For nordmenn betyr det at man skal kle på seg. Vi andre fokuserer på at nordmenn driver og hjernevasker seg selv med løgnaktig positive bilder for å overleve vinterdepresjonen. Men det er ikke sunt å tenke slik. Den norske tolkningen er å foretrekke.

Jeg har brukt såpass mye tid å forstå den norske tolkningen av det norske språk at det har ledet meg inn i komedie. I komedien er alle tolkninger mye mer flytende, og det er som oftest feil bruk av språket som er komisk. Det er veldig lett å være komiker som innvandrer. Bare gå ut og si sannheten slik du ser den, og alle nordmenn vil le.

Sannheten på gebrokkent norsk er en befrielse både for nordmenn og innvandrere. For eksempel, en av hovedgrunnene til at jeg driver med komedie, er at jeg har meninger om innvandringspolitikk. Det er komisk. Du skjønner, når du er innvandrer, kan ikke du mene noe om innvandringspolitikk. Det går ikke. Nordmenn sier ikke at det ikke går, men de smiler lurt når du prøver å mene noe.

Foto: Claudio Castello

Det tok meg 15 år å knekke den nøtten. Det er som om en femåring skulle si til pappaen sin: «Pappa, vi må snakke om barneoppdragelse!». Man kan ikke annet enn å smile. Eventuelt kan femåringen, i mangel på ordforråd, si: «Pappa, du er teit, du sårer meg og du er dum». Da blir pappa såret og dum, og gutten må være på rommet sitt resten av dagen.

Jeg klarer heldigvis å være han første gutten, og det er greit. Men før jeg kom dit, slet jeg mye med overtolkninger. Jeg skal derfor gå gjennom et par klassiske kommentarer som vi innvandrere lar oss stresse av. Legg merke til at det er vi innvandrere selv som lager fella man går i.

Felle 1: Du er ikke norsk, hvor kommer du fra?
For min del, selv etter 20 år i Norge, er jeg bosnier. Hvordan har det seg at så lenge jeg er i Norge, vil jeg være bosnier? Men i Bosnia vil de betrakte meg han fra Norge? Lenge prøvde jeg å balansere, da gjerne i prosenter. Tirsdager 80 prosent, lørdager 40 prosent.

Svaret er: Det går an å se det på en annen måte. Jeg er 100 prosent norsk og 100 prosent bosnier. (Legg til 100 prosent av annet om ønskelig) Man er altså like mye bosnier som en trønder er en trønder, norsk-trønder. Han er 100 prosent, uansett. Om han så flytter til Tønsberg.

Felle 2: Du burde lære å snakke bedre norsk.
Denne kommer i to utgaver, befalende eller anbefalende. Ingen av dem ser ironien i dette. Nordmenn er nemlig selv dårlige til å snakke norsk. Du slår på radioen, der hører du en sang på engelsk. Du slår på tv-en, der ser du en film på amerikansk. De snakker ikke mye norsk nei, disser nordmennene. Og selv etter at du har klart å lære deg språket, får du likevel høre: «Æ kainn hør’ attu snakke’ litt gebrokkent. Æ høre’ de’ sjø’». Tok meg 15 år å skjøinn’ deinn’.

Svaret er: Hvor bra norsk jeg snakker, er et personlig regnestykke. Det er en følelse. Det er jeg som bestemmer om jeg er bra nok. Om du kommenterer det som jeg allerede veit, får vel være greit, men det blir aldri bra nok før jeg tror på det. Der er ingen fasit. Jo, det finnes noen byråkratiske milepæler, men hvis du ikke tror du er bra nok, når du i alle fall ikke målet.

Felle 3: Barna dine er mye mer norske enn deg.
Hva betyr det? Er det kompliment? Fornærmelse? Burde jeg gjøre noe med det? Du skulle bare visst! Min kone er etnisk norsk, hva nå det er, barna mine er superlyse. De har noe temperament i seg, men det også har de arvet fra trønder-mora si. Så, hold an litt. Er dette egentlig mine barn?

Svaret er: Nei! De er ikke mine barn. De har aldri vært mine. De er sine. Jeg er ikke annet enn genetisk skyldig og juridisk ansvarlig for å skifte bleie på dem inntil de er gamle nok til å flytte ut. Til gjengjeld får jeg gleden av å se dem sove. Det er egentlig en super deal. Ellers ville jeg måttet henge meg opp i hver detalj de gjør feil, klær, banning, musikk. De får vær så god og ta sin egen del av ansvaret for barneoppdragelsen i denne familien, i tråd med den siste utdanningsreformen.

Jeg har lært å si "Misforstå meg rett", en norsk helgardering mot språkets utilstrekkeligheter.

Det finnes, for så vidt, én teknisk ting som kreves for norskhet. Det er å vite mye om Norge. Du kan snike deg unna denne er hvis du har en mor, far eller ektefelle som vet masse. Jeg har hørt om tilfeller av småbarn som på denne måten sniker seg unna kompetansekravet. Det er juks, men det går.
Til alle andre anbefaler jeg: 1 skive Vazelina Bilopphøggers, 1 skive Jan Eggum, 2 dramaer av Ibsen, de er korte; og ellers; gå tur, spis appelsin, spis sjokolade, drikk kaffe, klem trær i dårlig vær. Du vil føle deg mer norsk.

Lykke til.

 

 

www.AutoDeler.co.no