Rundt to millioner muslimer reiser hvert år til Saudi Aarabia som del av Hajj, muslimenes pilgrimsreise.
Foto: Wikipedia

Saudi-Arabia, Tyrkia og Iran styrer moskeene i Oslo

Stormakter som vil utbre sin versjon av islam, er i ferd med å få økt innflytelse politisk, økonomisk og ideologisk både i sitt eget land, Europa, inkludert Norge, og verden forøvrig. 

Moskémiljøene i Oslo:
I denne artikkelserien om moskémiljøene i Oslo setter vi fokus på moskeene og deres rolle i det norske samfunnet. Kartleggingen er gjennomført av Masoud Ebrahimnejad på oppdrag fra Utrop. Prosjektet er støttet av Fritt-Ord. Her er del 1.

Muslimer både i Norge og i verden forøvrig er en heterogen gruppe bestående av folkegrupper med forskjellig kultur, språk og historie. Dette påvirker deres måte å tolke Koranen på, og det finnes et mangfold av tolkninger. Likevel er det noen grunnleggende prinsipper i islam som er felles for alle retninger: Gud er én, Muhammed er hans profet og Koranen er Guds åpenbaring. I tillegg er alle muslimer enige om troens fem søyler, trosbekjennelsen (shahada), den rituelle bønnen (salah), den rituelle avgiften (zakat), fasten (sawm) og pilegrimsferden til Mekka (hajj).

Muslimer kan deles inn i to hovedgrupper, sunnimuslimer og sjiamuslimer. Hovedårsaken til splittelsen er kampen om hvem som var den rette lederen etter Muhammeds død:

Sjiamuslimer mener at Ali, profetens fetter og svigersønn, er blitt utnevnt av Muhammed som den rette lederen. I følge sjiaene kan imamer nytolke og videreføre det opprinnelige budskapet. Sjiaislam er den dominerende retningen og statsreligionen i Iran. De har også stor oppslutning i Irak, Pakistan, Libanon, Afghanistan, Syria og i flere afrikanske land. 

Sunniismen tror på de fire kalifer, bl a Ali som den fjerde kalif og Abu Bakkar som første. I motsetning til sjiaene mener ikke sunniene at imamer er ufeilbarlige. I sunnittisk islam er åpenbaringen fra Gud avsluttet i og med Muhammed og dermed fastlagt én gang for alle i Koranen og sunna (Grande 2008). Sunnimuslimer er tallmessig den største undergruppen i islam. Denne retningen er utbredt i Saudi-Arabia, Qatar, Kuwait, Emiratene og Tyrkia.  

Hvilke retninger tilhører moskeene i Norge?

Hvilken retning moskeene i Norge følger, er avhengig av hvilket land imamen er utdannet fra. 

  • Imamene har en sentral rolle i enhver moske, og det som blir formidlet av imamen er derfor moskeens standpunkt. Per dags dato er alle imamene som er ansatt av moskeer i Norge, utdannet i et av de muslimske landene i Midtøsten, ifølge personer som ble intervjuet. Saudi-Arabia med sin wahabisme er fortsatt overrepresentert blant de landene som utdanner imamer. Noen av imamene har også kommet fra Pakistan, og det er grunnlag for å tro at de fleste imamer fra Pakistan er utdannet i et lærested som er også finansiert eller drevet av Saudi-Arabia. 
     
  • På den andre plassen står Iran med sin konservative oppfatning av islam innen den sijamuslimske retningen. Imamene, som blir valgt ut av iranske myndigheter, er godt opplært og følger klare målsetting fra det iranske hemmelige politiet og koblinger til den øverste iranske lederen Ayatollah Khamenei, ifølge kilder som ble intervjuet.
     
  • På tredje plass ligger Tyrkia, som sender imamer til de tyrkiske moskeene i Norge. Disse imamene er også utdannet og godt forberedt for å spre en tyrkisk variant av islam. Den tyrkiske regjeringen har i de siste årene drevet en politikk som etter alt å dømme ligger nær og er vennlig innstilt overfor den ekstreme oppfatningen av islam som presenteres av IS. 

Saudi-Arabia, Iran og Tyrkia bruker store ressurser på å spre sin ideologi. De største investeringene skjer i muslimske land, hvor disse aktørene misbruker fattigdommen for å nå sitt mål om større innflytelse. Saudi-Arabia, med Qatar ved sin side som investor, bruker en god del av oljeinntektene på å spre ideologien sin.  Irans hovedmålsetting siden den islamske revolusjonen er å eksportere den islamske revolusjonen til andre land, mens Tyrkia med president Recep Erdogan i spissen drømmer om å bli en stormakt i den muslimske verden. 

Det geopolitiske kartet i Midtøsten
Kampen om innflytelse innenfor den islamske verden har foregått i hundrevis av år. Etter den såkalte arabiske våren har denne kampen tilspisset seg i Midtøsten, da tre rivaliserende regionale makter kjemper for mer innflytelse og nye allierte i dette området. 

På den ene siden står Tyrkia og Saudi-Arabia, som representerer den sunnimuslimske retningen, og på den andre siden står Iran med en sjiamuslimsk retning. Alle tre landene har sine allierte både blant politiske regimer i muslimske land og muslimske politiske grupper som ikke sitter ved makten (ennå). 

Den såkalte arabiske våren har endret det geopolitiske kartet i Midtøsten, og som følge av dette har de regionale stormaktene mistet tradisjonelle allierte som de har hatt i årevis.

Den første endringen som skjedde i den sunnimuslimske verden før den arabiske våren startet, var at Iran fikk stor innflytelse i Irak. Dette så ut til å bety en begynnelse for iransk sjiamuslimske ledere på sitt korstog mot den sunnimuslimske verden. Iran har allerede hatt Syria som sin viktigste allierte, i tillegg til Hizbollah i Libanon. 

Da den arabiske våren startet, åpnet det nye muligheter for Iran. Irans tradisjonelle fiender mistet makten én etter én. Libyas Muammar al-Gaddafi falt, og regimet gikk i oppløsning. Dette så lovende ut for det iranske sjia-regimet. Egypt har fått en ny, Iran-vennlig president. Det islamske brorskapet kom til makten, og som følge av dette ble det lys i tunnelen for diplomatisk, økonomisk og politisk samarbeid og relasjoner mellom to land som hadde kuttet alle diplomatiske bånd rett etter den islamske revolusjonen i 1979. 

I Jemen har Iran-vennlige opprørsgrupper drevet den sittende saudi-vennlige presidenten ut av landet. I de små landene rundt Persia-bukta har Iran også begynt å forsyne sine tilhengere med våpen og propaganda. Iran har støttet opposisjonsgrupper i disse landene for å gjøre opprør.  

Iran har stormakten Russland på sin side, og dette er en bonus for Iran i kampen for innflytelse i Midtøsten. Utviklingen både før og etter Den arabiske våren tyder på at Iran har fått større innflytelse i Midtøsten, og det viser seg at denne innflytelsen blir stadig sterkere. I den motsatte polen står de to rivaliserende regionale maktene Saudi-Arabia og Tyrkia. Saudi-Arabia og USA er allierte, mens Tyrkia er med i både NATO og i nært samarbeid med EU. Tyrkia og Saudi-Arabia representerer hver sin tolkning av den sunnimuslimske retningen og følger dermed sine respektive interesser, men alt i alt kjemper de i sunni-fronten mot den iranske sjiafronten. 

Salafisme og wahhabisme
Grunnleggeren av wahabismen, Mohamed ibn Abd al-Wahab, ønsket å redusere islam til en kald liste over mekaniske regler, som skulle overholdes og håndheves med absolutt strenghet. På nettsiden koranen.no står følgende: "200 år senere, da Saudi-Arabia fant olje, begynte de å bruke oljepengene til å spre Wahabs lære – ikke bare i sitt eget land men over hele verden (…) Ved å finansiere tusener av skoler og moskeer, og ved å lære opp imamer verden over i wahabismen, spredte Wahabs lære seg til alle kontinenter. (...) Når Saudi-Arabia gir deg én million euro med den ene hånden, gir de deg med den andre en liste over hva som må sies, og hva som ikke må sies."

Wikipedia går det fram at "[w]ahhabismen er støttet av statene Saudi-Arabia og Qatar, men wahhabistisk misjon går utover grensene for disse landene. Mange ekstremistiske grupper, slik som IS, Al-Qaida, Taliban og Lashkar-e-Jhangvi, er tilhengere av en form for wahhabisme."

I et land som Sverige er nesten hver eneste islamske skole enten finansiert av saudiene eller får tilskudd fra dem, ifølge Azzedine Gaci, formann for det regionale muslimske råd i Lyon, Frankrike.

I Store Norsk Leksikon kommenteres salafisme i Norge slik: "I hvilken grad selve begrepet salafisme gir status og legitimitet avhenger imidlertid også av politisk, sosial og historisk kontekst. I Norge ser man blant annet at muslimske bevegelser med salafistisk orientering, som IslamNet som ble etablert i 2008, inntil videre i det store og det hele har unngått å bruke begrepet om seg selv, og isteden ganske enkelt hevder å representere "islam"." 

Og videre:

"Det er heller ikke slik at muslimer flest i for eksempel Midtøsten nødvendigvis har en entydig positiv oppfatning av salafisme. Begrepet ble aldri brukt blant Profeten Muhammed eller hans ‘rettroende etterfølgere’, og bruken av begrepet har blant annet av denne årsaken ofte resultert i omfattende debatt blant salafister selv."

Irans innflytelse over norske muslimer
Det å eksportere den islamske revolusjonen har vært iranske regimets hovedmål helt siden 1979, da muslimske ekstremister tok over makten i landet. Investering i muslimske land og økonomisk og politisk støtte til ekstremistiske grupper som Hizbollah og Hamas er blant strategiene Iran bruker for å spre sin innflytelse. I de siste tiårene har Iran endret sin strategi fra å være direkte i krig og konfrontasjon med Vesten til å fremstå som et moderat og reformvennlig muslimsk land som tar avstand fra terrorhandlinger. Målet er imidlertid det samme fortsatt, «å eksportere den islamske revolusjonen», men med andre metoder.  

Iranske ambassader i Europa spiller en nøkkelrolle i denne strategien. De har et bredt nettverk blant både iranere som bor i disse europeiske landene og en god del tilhengere fra andre muslimske land som også bor i Europa. Disse tilhengere kan være fra muslimske land og områder i det tidligere Sovjetunionen, afghanere, pakistanere og mange fra de arabiske landene, hovedsakelig sjiamuslimer. I kampen for innflytelse i den muslimske verden satser Iran mest på de sjiamuslimske gruppene og til en viss grad også sunnimuslimer. 

Iran arbeider aktivt i moskeene for rekruttering og spredning av regimets ideologi. For Iran er det ekstra viktig å ha direkte kontroll og tilgang til moskémiljøene for å drive spionasje blant regimets opposisjonsgrupper. Det iranske regimet er ikke bare opptatt av sjiamuslimer som bor i Europa, men også eksiliranere med ulik politisk tilhørighet. Iran er hele tiden avhengig av å rekruttere blant sjiamuslimer for å ha god kontroll og oversikt over enhver bevegelse og utvikling blant opposisjonsgrupper og personer som kan være potensielle trusler for regimets eksistens. 

Flere tiår med sanksjoner mot Iran har gjort at de iranske ambassadene har utviklet ekspertise i hvitvasking og å finne omveier for å unngå sanksjoner. De har etablert mange eksport/importfirmaer som kun finnes på papir, men i virkeligheten er de til for hvitvasking av penger og importere sanksjonerte varer og tjenester. 

Av og til hører vi om kurropsjonsskandaler i iransk media. Det skjer gjerne når en person som med støtte og midler fra regimet har jobbet for å undergrave sanksjonene og eksportere iransk olje og iranske varer og bringe penger inn i landet til regimets kasse blir stilt til retten for å ha gått for langt og underslått penger og ikke vært fullt lojal mot regimet. I og med at alle mottrekkene mot vestlige sanksjoner styres og drives av den revolusjonære hæren og det hemmelige politiet som er direkte underlagt Ayatollah Kahmenei, vil de neppe avsløre hovedpersonene bak disse skandalene. I stedet ofrer de noen små brikker i spillet sitt. 

Saudisk islam i Norge
Følgende opplysninger er direkte oversettelse fra kilder på farsi, arabisk og urdu:

Saudi-Arabia investerer milliarder av dollar til å bygge moskeer, skoler, institusjoner, organisasjoner for å spre salafisme og wahabisme. Bare i perioden 2011-2013 har 2500 saudiske imamer er blitt eksportert til India, ifølge irdiplomacy.ir.

I 1980 ble milliarder av saudiske dollar sendt til Afghanistan og Pakistan for å etablere Taliban-bevegelsen. Deretter ble det investert i Bosnia-Herzegovina for at muslimer der skulle kjempe mot daværende sosialistiske regimet. Resultatet var at det gamle Jugoslavia gikk i oppløsning og mange islamistiske grupperinger ble etablert. Deretter ble det investert hos islamistiske fundamentalistiske grupper i Tsjetsjenia på 1990-tallet. Saudi-Arabia deltok aktivt i disse områdene og skapte verdens verste terrorgrupper. (Kilde)

Siden 1981, i kjølvannet av krigen i Afghanistan, har saudiene etablert mange kulturelle/religiøse og islamske sentra for å drive veldedighetsarbeid for fattige flyktninger fra Afghanistan og Pakistan. Stiftelser og sentra som The Foundation of Islamic Mission (موسسه الدعوة الاسلامیة  Aldawvat al Islamiyat),  ادارة الاسراء Idarat al Asraa og mange andre slike foreninger, stiftelser og veldedighetsorganisasjoner er blitt grunnlagt (ibid).    

Saudiene bruker store pengebeløp på tablighi (misjon) mens den årlige pilegrimsreisen hajj foregår. Millioner av bøker og brosjyrer trykkes og deles ut gratis blant pilegrimsreisende fra hele muslimske verden. Seks store og viktige biblioteker i Saudi-Arabia og mer enn 117 forlag jobber kontinuerlig med å trykke tre millioner wahabistiske/salafistiske bøker, tidsskrifter og ukeblader på 23 forskjellige språk som de deler ut til de pilegrimsreisende. (Kilde)

Det er forbudt å undervise andre varianter av islam i Saudi-Arabia enn wahabisme. Studenter som reiser til Saudi-Arabia for å studere islam, lærer derfor også denne varianten. Imamene som blir undervist ved saudiarabiske universiteter er viktige agenter for å spre wahabismen. Muslimske studenter fra hele verden får stipend for å studere på universitetene i Saudi-Arabia. Saudiene satser på å bygge islamske universiteter både i innland og utland.  Universitetet til imam Mohammad bin Saud Al Islamiyeh ( الامام محمد بن سعود الاسلامیه) er ett av disse lærestedene som driver aktiv tablighi for wahabi/salafi-islam i utlandet. Dette universitetet har filialer i land som USA, Japan, Indonesia, Emiratene, Mauritania osv.  Universitetet Islamic Community (الجامعه الاسلامیه), som har hovedkvarter i byen Medina, har hele 85 prosent utenlandske studenter. Dette er en kjent universitet som drives på wahabistisk grunnlag og er stiftet av kongen Malik Saud.  

Saudi-Arabia har dessuten store investeringer i Pakistan, slik at nesten alle store moskeer og mange læresteder er under finansiering av Saudi-Arabia. Et eksempel er den store Faisal-moskeen i Islamabad, som er finansiert og bygget av Saudi-Arabia (ibid). Det er ikke så vanskelig å se sammenhengen mellom hva imamene lærer i Pakistan og i saudiarabiske læresteder og hva de videreformidler i moskeene i Norge. Et eksempel er aktiviteten til moskeene, Central Jamaat e Ahle Aunnat. Imam Ali Shah imamen til Central Jamaat e Ahle Sunnat har nylig hyllet drapsmannen Mumtaz Qadri i Pakistan. Han drepte en guvernør ut fra ekstremistiske, religiøse motiver. Et fåtall norskpakistanere tilknyttet denne moskeen støtter også drapsmannen. (Kilde)

En såkalt ikke-statlig stiftelse (Foundation) som heter رابطه العالم الاسلامی (The Association for The Islamic World Communication) ble grunnlagt med økonomisk støtte fra saudi-regimet og kongen selv. Denne internasjonale stiftelsen har hittil bygget over 1259 moskeer, stiftet 200 religiøse foreninger, 1069 skoler, 134 universiteter, 41 klinikker, 76 sykehus over hele verden, ifølge organisasjonene selv. I tillegg til disse kommer over 1000 moskeer rundt omkring i verden, som også får en eller annen form for økonomisk støtte fra Saudi-regimets internasjonale stiftelser (ibid). Siden konflikten i Balkan brukte regimet over to milliarder saudiske rial (ca 4,5 mrd NOK) i Bosnia for blant annet å bygge 877 skoler og 150 moskeer og stifte mange veldedighetsorganisasjoner (ibid).   

The World Assembly of Muslim Youth (الندوه العالمیه للشباب الاسلامی) drives med formål om tablighi-arbeid blant muslimske ungdommer uansett nasjonalitet og hvor i verden de bor. Dette er også en organisasjon drevet av Saudi-regimet og finansiert av saudiske oljepenger. Aktivitetene er blant annet å organisere sommerleirer i muslimske land for ungdommer, gi økonomisk støtte til studenter som vil lære islam i Saudi-Arabia og mange andre aktiviteter som passer til ungdommene. Bare denne stiftelsen har bygget 18 moskeer i Kurdistan, Irak (ibid).   

Media: Middle East Broadcasting Center (MBC) er stiftet i sommeren 1991 av Vali bin Ibrahim, broren til den tredje kona til kong Fahad og finansiert av den saudiske kongefamilien. Al Arabiyeh (العربیه) er en annen internasjonal tv-kanal som er finansiert av Saudi-Arabia og andre arabiske land i Persia-bukta. Stiftet i 2003. Kalemeh TV, لقناه الصحراء Al Sahraa Channel, Huda TV og Iqraa TV er finansiert av Saudi-Arabia. De to store internasjonale avisene Al HAYAT og AL Shargh ol Osat الشرق الاوسط drives også av saudiene. 

Tyrkias innflytelse over norske muslimer
Tyrkia har lenge brukt investeringer for å få mer innflytelse. Det er mange holdepunkter for å anta at Tyrkia har støttet IS over lengre tid. Dette ifølge David Philip, forsker fra universitetet Colombia i USA og tidligere rådgiver for USAs utenriksdepartementet. Denne politikken kom i sentrum da det nåværende parti med Erdogan som leder overtok makten i Tyrkia. 

Daily Mail skriver om hvordan IS-krigere fra Storbritannia drar til Tyrkia uten at de blir stoppet av tyrkiske myndigheter når de krysser grensen og reiser til Syria. Det tyrkiske politiet ser enten gjennom fingrene eller i verste fall tar de 10 pund i bestikkelse for å slippe dem videre. 

Ifølge en talsmann i den egyptiske regjeringen har tyrkisk etterretning gjentatte ganger levert satellittbilder fra kurdiske peshmergaer og andre krigere som kjemper mot terrorgruppen IS. 

29. juli 2014 viser CNN Türk en reportasje hvor det kommer fram at områder midt i Istanbul, som Duzce og Adadpazari, er åsted for rekruttering til terrorgruppen IS. I disse områdene i hjertet av Istanbul finnes også noen treningsleirer for terrorgruppen IS. Ifølge reportasjen hadde terrorgruppen IS en forsamling for mange av sine medlemmer den 28. Juli 2014 på de samme områdene i hjerte av Istanbul. Alt dette har foregått i Istanbul, og det kan stilles spørsmåltegn ved om hvordan Tyrkiske myndigheter har visste om det eller ikke. En video som ble tatt opp midt i Istanbul (Amarly) der man ser en gruppe IS-tilhengere som ber. Videoen førte til at det ble stilt spørsmål til Efcan Ala, den tyrkiske innenriksministeren i nasjonalforsamlingen (Tanrikulu). 

Den omstridte, nasjonalistiske nyhetskanalen Odatv har publisert en video hvor IS-krigere kjører en buss i Istanbul. Odatv påstår også at IS rekrutterer aktivt i Tyrkia og at IS-krigere bruker en stiftelse som er grunnlagt av blant annet den tyrkiske statsminister Erdogan (nett kilde 9). 

Om forfatteren: Masoud Ebrahimnejad er opprinnelig fra Iran. Han har skrevet masteroppgaven Muslimske innvandrere i norsk skole (2009) og kjenner de muslimske miljøene godt. 

www.AutoDeler.co.no