Mer enn én milliard mennesker sultet ved årsskiftet.

For lite bistandspenger til matproduksjon

For 30 år siden brukte Norge nesten 30 prosent av bistandspengene på matproduksjon i utviklingsland. Idag er den kun på tre prosent, mens matkrisen er verre enn på lenge, ifølge tall fra FN.

Den
16. oktober markeres Verdens matdag hvor Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) inviterer til en
fattigdomskonferanse. Et av temaene som skal diskuteres er Norges
bistandspolitikk i fattige land.

Aksel
Nærstad, utviklingspolitisk seniorrådgiver

i Utviklingsfondet vil ha en større satsning
matproduksjon i fattige land.
Ifølge Nærstad bør bistandspolitikken rettes mer mot matmangelen i de fattigste landene.

– I fattige
land er det småbøndene som lider mest og som trenger
mer bistand for å drive et forsvarlig jordbruk. De siste årene
har Norge brukt en mindre og mindre andel av bistandspengene på å
styrke jordbruket i fattige land og satser heller på helse og
utdanning. Jeg mener ikke at det er feil, men å investere mer
i matproduksjon er det viktigste middelet til å bekjempe
fattigdom, sier Nærstad.

Vi vil bruke større ressurser innenfor dette feltet.

Håkon Arald Gulbrandsen (SV), statsekretær i Utenriksdepartementet

Flere sulter
Stadig
flere mennesker står uten tilgang på mat, og det er i de fattigste landene situasjonen er mest prekær.
Ifølge
tall fra
FN-organisasjonen for mat og landbruk (FAO) og Verdens matvareprogram (WFP), hadde verden ved årsskiftet
mer enn én milliard mennesker som sultet. Det er også blitt
anslått at tallet vil øke med ytterligere 100 millioner
i 2009.

– Bistandspengene til dette formålet bør økes
proporsjonalt med den stadig større etterspørselen etter
mat. Den eneste veien å gjøre dette på er å
hjelpe bøndene lokalt. De må få mer kunnskap til å
drive et forsvarlig jordbruk som på sikt kan gjøre de
fattige landene selvforsynte, sier han.

Må se på helheten
Statssekretær Håkon Arald Gulbrandsen (SV) i Utenriksdepartementet er enig med Nærstad i at det trengs en større satsning på dette området. Han mener likevel at det blir for snevert å si at kun tre prosent av bistandspengene brukes på matproduksjon.

– Det er vanskelig å definere eksakt hvor mye som blir brukt da vi også bruker en del på andre tiltak relatert til matproduksjon, som ikke nødvendigvis har med jordbruk å gjøre. Så det tallet Nærstad refererer til, blir feil å bruke. Det er viktig å se på helheten, sier Gulbrandsen.

Med dette mener han at store ressurser har gått til langsiktig og klimatilpasset landbruk, som nye kornsorter
og mer levedyktig mat. Han trekker også fram satsningen på
private investeringer og større utbygging av transportnett i afrikanske land. Selv om noe av det ikke er direkte knyttet til landbruket, er dette med på å bedre matproduksjonen.

Gulbrandsen er likevel klar over at det trengs mer penger knyttet til dette med det økende globale matbehovet.

– Men når det er sagt, er det helt åpenbart at det trengs større innsats på
dette området. For første gang har FN gått tilbake på tusenårsmålet på
grunn av den globale finanskrisen og matvarekrisen. Så vi vil bruke større ressurser innenfor dette feltet, sier han.