Foto: Scanstockphoto
En søndagstur fikk meg til å tenke over pensjonisttilværelsens mysterier.
Latest posts by Majoran Vivekananthan (see all)
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Denne søndagen traff jeg et pensjonistpar som gikk søndagstur. De må ha vært i 65-årsalderen, var velkledde og strålte av godt humør. En søndag morgen gikk de altså på tur, og snakket om barnebarna til andre turgåere. Det satte i gang en tankeprosess hos meg. Pensjonisttilværelsen i Norge må jo være meget bra. Ingen store bekymringer, god tid til å drive med det man har lyst til og en grei økonomi. Men jeg får mange spørsmål i hodet mitt, og jeg har listet opp ti av dem her:
- Sover dere lenge om morgenen?
- Dere står opp og spiser frokost og leser avis. Og så hva gjør dere fram til lunsj? Hva gjør dere etter lunsj og fram til middag?
- Er ikke livet kjedelig?
- Dere reiser sikkert av og til. Og så engasjerer dere kanskje i styrer og frivillig arbeid. Men likevel må det jo være så mye tid til andre ting. Hva gjør dere på fritida?
- I en alder av 70 når huslånet er nedbetalt, og dere har en del formue som er tjent gjennom så mange år i arbeidslivet så må jo dere få utbetalt en grei pensjon? Hva gjør dere med pengene?
- Og så må jeg spørre det uunngåelige: Gjør dere det? Jeg mener det i senga. Har dere lidenskapelige følelse overfor hverandre?
- Hvordan føles det å tenke tilbake på livet dere har levd? Alt det vanskelige, ubehagelige og triste? Har dere virkelig klart å fortrenge dem?
- I hverdagen har vi ofte noe vi strever etter. Vi vil oppnå noe, vi vil bevise noe, få anerkjennelse og oppmerksomhet. Hva streber dere etter?
- Betyr ære og status mer i en alder 70 enn når man er 27?
- Har dere gjort alt dere vil? Hvordan takler dere alt dere ikke fikk gjort eller sagt?
