Ytringer

«Hatefulle ytringer» trenger ny definisjon

 
Regjeringen har en egen strategi mot hatefulle ytringer. Men hvilke ytringer er det den skal fange opp? Ytringer fra fremtredende politikere viser at det er behov for en avklaring, skriver Anne Birgitta Nilsen

I regjeringens strategi mot hatefulle ytringer får vi ikke noe klart svar på hva regjeringen mener hatefulle ytringer er, utover referanser til hat og til straffeloven. I strategidokumentet kan vi lese at vi ikke skal spre eller oppfordre til hat. En nærmere definisjon av hatefulle ytringer tar strategien ikke stilling til. Det er uheldig, for da vet vi jo ikke riktig hvilke ytringer regjeringens tiltak skal rettes mot.

Ytringer som fremmer negative følelser
Er den tidligere justisministeren, Per-Willy Amundsens, ytringer om at ikke-etnisk norske bør få færre barn enn etnisk norske innenfor det akseptable i henhold til regjeringens strategi? Er Alliansens leder, Hans Lysglimt Johansen, sine ytringer om at vi trenger et nytt landsforræderoppgjør på Akershus festning, innenfor det akseptable? Svaret på begge spørsmål bør være nei. Til tross for at verken Amundsen eller Lysglimt Johansen, i denne sammenheng, kan sies å hovedsakelig spre hat.

La oss se på den tidligere justisministerens utsagn først. Å argumentere for at ikke-etnisk norske skal få færre barn er et eksempel på diskriminerende argumentasjon overfor personer med en annen etnisk bakgrunn enn den norske. Men, Amundsens ytringer er ikke bare diskriminerende. Ytringene er også godt egnet til å skape negative oppfatninger, følelser og holdninger overfor ikke-etnisk norske. En definisjon av hatefulle ytringer bør derfor omfatte mer enn ytringer som fremmer hat, også ytringer som fremmer andre negative følelser, oppfatninger og holdninger overfor en gruppe mennesker, og som oppfordrer til diskriminering.

Å motvirke konspirasjonsteorier bør også inngå i strategiplanen

Inspirasjon til vold
Videre bør regjeringens strategi bidra til å motvirke voldsoppviglende ytringer. Et eksempel på dette er Lysglimt Johansen sin Twitter-melding om at Erna Solberg har begått landssvik og at hun er en kriminell forræder som skal stilles for rette på Akershus festning i et nytt landssvikeroppgjør. Som kjent ble 30 nordmenn dømt til døden under landssvikeroppgjøret, og det er assosiasjoner knyttet til denne historiske kunnskapen som kan vekkes gjennom Lysglimt Johansens utsagn. Ytringene kan i verste fall oppfattes som en indirekte oppfordring til vold, fordi statsministeren fremstår som et legitimt mål. Ledere med mange følgere på Twitter har et spesielt ansvar for hva de sier. De er forbilder og har gode muligheter for å påvirke sine følgere – de kan inspirere og motivere. Det kunne også vært nevnt i strategiplanen.

En bredere definisjon
«Jævla homse« og «mongo» er ganske vanlige skjellsuttrykk som bidrar til å svekke de homofiles og funksjonshemmedes verdighet, anseelse og status i samfunnet. Jeg mener regjeringens strategi bør bidra til også å motvirke disse skjellsuttrykkene, selv om de ikke fremmer hat, men fordi de fremmer forakt og nedlatende holdninger. Gjennom slike ytringer skapes det et inntrykk av at det ikke er like bra å være homofil som det er å være noe annet. Likeledes skapes det et inntrykk av at det ikke er like akseptert å være funksjonshemmet som ikke-funksjonshemmet. Språkbruk bidrar til å forme våre oppfatninger og holdninger. Når ordene jøde eller muslim bare forekommer i negative sammenhenger, vil denne sammenhengen påvirke de assosiasjonene vi får til ordene.

Stille om konspirasjonsteorier
Konspirasjonsteorier inngår ofte i hatefulle ytringer og bygger på en oppfatning om en skjult sammensvergelse. Sammensvergelsen går ut på at en folkegruppe i all hemmelighet sniker seg inn på en annen for å utrydde dem eller deres kultur og religion. Konspirasjonsteorien om Sions vise referer til det antisemittiske skriftet Sions vises protokoller, som beskriver jødenes hemmelige planer om å overta ver¬densherredømmet. Skriftet ble avslørt som en for-falskning, men likevel spilte protokollene en avgjørende rolle i nazistenes propaganda, både før og under andre verdenskrig. Her fant de sine sterkeste argumenter for utryddelsen av jødene.

Konspirasjonsteorien om Eurabia sier at muslimene er i ferd med å invadere Europa uten at vi som bor her, forstår at det er dette som foregår. Muslimene står bak en hemmelig plan om maktovertakelse i Europa. Teorien sier også at en del av den politiske eliten – herunder EUs sentrale organer – er innforstått med situasjonen, og at de både har akseptert og støtter opp under invasjonen. Konspirasjonsteorier bidrar til å svekke gruppers rykte i samfunnet. De skaper splid og negative følelser som mistenksomhet, sinne, frykt, hat og mistillit gjennom sine overdrivelser og usannheter. Å motvirke konspirasjonsteorier bør også inngå i strategiplanen, men de er ikke nevnt med et ord.

Verdighet, anseelse og status inkludert
Ytringer som ikke nødvendigvis favnes av straffeloven og som fremmer andre negative følelser enn hat kan, som vi har sett, også ha negative konsekvenser for individer og grupper av mennesker. Det er derfor behov for en definisjon med et bredere utgangspunkt enn det regjeringens strategiplan mot hatefulle ytringer så langt har lagt opp til. Mitt forslag er at regjeringens strategi rettes mot ytringer som svekker en gruppe menneskers verdighet, anseelse og status i samfunnet og som direkte eller indirekte oppfordrer til diskriminering eller vold.