
Foto: Pressefoto
Hva skjer når foreldrenes vonde minner blir en del av barnas oppvekst? Psykiater Martin Auerbach tok opp et spørsmål som berører familier langt utenfor dem som selv har opplevd krig.
Barn som aldri har opplevd krig, kan likevel vokse opp med frykten foreldrene bærer på. Fortellinger om tap, forfølgelse og flukt kan bli en del av familiens hverdag, også mange år etter at hendelsene fant sted.
Hvordan slike erfaringer påvirker nye generasjoner, var tema da psykiater og psykoterapeut Martin Auerbach holdt foredrag på Litteraturhuset i Oslo torsdag 15. oktober. HL-senteret sto bak arrangementet, som også tok opp utfordringene med å anerkjenne andre menneskers traumer.
Har selv vokst opp med historien
Auerbach er selv barn av holocaustoverlevende og har tidligere ledet AMCHA Jerusalem. Organisasjonen tilbyr psykisk helsehjelp og sosial støtte til mennesker som overlevde Holocaust, og familiene deres.
Foredraget og den påfølgende samtalen ble ledet av Claudia Lenz, forsker ved HL-senteret.
Tema var: Hvordan traumer knyttet til Holocaust setter spor i senere generasjoner?
Anerkjennelse av andres lidelse
Arrangementet handlet også om hvordan anerkjennelse og bearbeiding av traumer henger sammen med synet på andre mennesker. Auerbach knyttet dette til prosesser der mennesker fratas menneskeverd, og der menneskeverdet igjen blir anerkjent.
Ble utsatt på grunn av krigen
Auerbachs besøk var opprinnelig planlagt til våren. I omtalen av vårens arrangement opplyste HL-senteret at krigssituasjonen i Midtøsten og stengt luftrom hindret ham i å reise til Norge.
Den opprinnelige presentasjonen satte foredraget inn i en israelsk-palestinsk sammenheng. Holocaust og Nakba ble omtalt som historiske traumer som preger henholdsvis israelsk og palestinsk samfunn, med spørsmål om hvordan erfaringene påvirker senere generasjoner og anerkjennelsen av «de andre».
Del av en større samtaleserie
Vårens planlagte foredrag inngikk i «I skyggen av krigen – veien videre», et samarbeid mellom HL-senteret og Universitetet i Oslo. Serien tok opp mulighetene for fred, forsoning og likeverdig sameksistens.







