– Ennå ikke helt i mål

Fredag 23. september avholdt OXLO-kampanjen sin avslutning på OXLO-uka under slagordet “På vei mot en by for alle”. Arrangementet ble avholdt på Thon Hotel Opera, og inneholdt blant tale fra ordfører Fabian Stang, en paneldebatt og kulturelle innslag fra ulike verdenshjørner.

Oslo-ordfører Stang (H) mente under sin tale at kampen mot rasisme og diskriminering, og for inkludering er noe som må gjøres hver eneste dag.

– Vi er ennå ikke helt i mål, men vi kommer nærmere.

Stang vedgikk at det å være nykommer til Norge er en vanskelig prosess.

– Som nykommer skal man integreres i det nye samfunnet man har kommet til. Man skal leve flere liv samtidig, lære seg nye skikker og nytt språk, i tillegg til å ha et savn til sine røtter.

Ordføreren påpekte samtidig det positive, særlig når det gjelder de yngste i Oslo med mangfoldig bakgrunn.

– Vi ser jo at de elever med flerkulturell bakgrunn er blant de som gjør fremskritt i Oslo-skolen. Og dette kan man se på som et konkret resultat av den inkluderingspolitikken som gjennomføres.

Mye gjenstår

Under paneldebatten var også budskapet om at det gjenstår mye å gjøre, særlig i lys av terrorangrepet 22. juli.

– Jeg kjente mange av de som ble berørt av tragedien i Oslo og på Utøya. Hendelsen ser jeg på som en bekreftelse på at kampen mot rasisme og for vern om demokratiet ikke er over. En kamp som krever økt deltagelse og engasjement fra oss alle hvis vi skal skape det trygge og mangfoldige samfunnet vi alle ønsker oss, var budskapet fra nyvalgt bystyrerepresentant Abdullah Alsabeehg (Ap).

Se “fra den andres vinkel”

Førstemamanuensis ved Høgskolen i Oslo og medieforsker Elisabeth Eide hevdet mediene til en viss grad satte en fartsdemper på mangfoldstankegangen gjennom en dekning av det flerkulturelle feltet som er for opptatt av forskjellsfokus, konflikter og krisemaksimering.

– Et søk jeg gjorde på A-tekst viste 5000-6000 oppslag som inneholder ordene “terror” og “islam” i løpet av de siste fem årene, mens knapt halvparten kom opp ved å søke etter ord som “rasisme”, “høyreekstremisme” og “separatisme”.  Vi må ha en type presse som ser på problemene, men som også viser løsninger, generelt er mer balansert og mer på minoritetenes premisser, sa hun.

Urtegata som “rasismevaksine”

Sosialmedisinprofessor og samfunnsdebattant Per Fugelli var klar i at man i tiden fremover måtte være mer presis og mer klar når det gjaldt å måtte forsvare mangfoldet i kjølvannet av 22. juli.

– Bombene og kulene fra Anders Behring Breivik var ikke primært rettet mot staten eller det politiske systemet, men mot mennesker som har en annen hud og en annen gud enn ham selv. 

Fugelli mente det å bo sammen med sin samboer i over 20 år på Urtegata på Grønland har vært en “rasismevaksine”. 

– Vi må gå inn i oss selv og ta tak i fremmedfrykten og muslimhetsen som har preget den offentlige debatten i Norge i så lang tid. For det er under denne konteksten at Behring Breivik og hans likesinnede utviklet denne paranoiaen. Hver gang noen kommer med ytterliggående standpunkter; send stoppmelding, uttalte han til stormende applaus fra de fremmøtte.