– En del av kritikken filmen tar opp er at barnevernet mangler kulturell kompetanse og ikke evner å sette seg inn i situasjonen til foreldre med en annen kulturell bakgrunn enn den norske.
Foto: Screenshot: Ms. Chatterjee vs Norway
Bufdir ønsker i større grad å ivareta et mangfoldsperspektiv i sitt utviklingsarbeid, skriver Kjetil Andreas Ostling i dette innlegget. 
Kjetil Andreas Ostling
Latest posts by Kjetil Andreas Ostling (see all)

Bollywoodfilmen Mrs. Chatterjee vs Norway har igjen satt barnevernet på dagsorden, særlig blant innvandrere og nordmenn med minoritetsbakgrunn.

Selv om filmen er basert på en norsk sak er det viktig for seere å vite at dette er en film basert på én forelders historie. Bufdir kjenner ikke og kan heller ikke, på grunn av taushetsplikten, kommentere den enkelte saken. På generelt grunnlag er det slik at barnevernssaker innebærer vanskelige vurderinger og hensynet til barnets beste kan stå i strid med foreldrenes ønsker og behov. Det er det viktig å huske på og anerkjenne i den offentlige debatten om barnevern. 

Barnevernet er til for hjelpe barn og familier som trenger det, og en stor del av barnevernets arbeid er nettopp hjelpetiltak for å løse utfordringer på lavest mulig nivå, til det beste både for barn og foreldre. 

Kulturell kompetanse

En del av kritikken som filmen tar opp er at barnevernet mangler kulturell kompetanse og ikke evner å sette seg inn i situasjonen til foreldre med en annen kulturell bakgrunn enn den typisk norske. Slik oppstår misforståelser som skaper misnøye og et dårlig samarbeidsklima mellom hjelperne i barnevernet og fortvilte foreldre. Vi i Bufdir anerkjenner at kompetanse om ulike kulturer er svært viktige for offentlige tjenester og særlig barnevernet. 

Derfor har den nye barnevernsloven som trådte i kraft 1. januar 2023, en ny overordnet bestemmelse som slår fast at barnevernstjenesten skal ta hensyn til barns etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av en barnevernssak, og at samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas. Videre er det presisert i loven at barnevernstjenesten skal legge til rette for involvering av barns familie og nettverk, som tanter, onkler, besteforeldre eller andre som står barnet nært. Involvering av slekt og nettverk kan ofte være en god måte å ta hensyn til barnets identitet, herunder kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn. 

Respekt

Alle familier som er i kontakt med barnevernet skal møtes med respekt, også for sin kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn. Det er svært viktig at barnevernstjenestene har kompetanse som sikrer dette.  

Bufdir har oppmerksomhet om dette i våre kompetansetiltak som for eksempel videreutdanning og opplæringsprogram. Blant annet en egen videreutdanning på masternivå for ansatte i barneverntjenestene om nettopp minoritetskompetanse samt et opplæringsprogram for kommunale barnevernstjenester og fosterhjemstjenester. Vi har også etablert et eget nasjonalt samisk kompetansesenter. Vi trenger også flere søkere til disse utdanningene fra nettopp mennesker med flerkulturell bakgrunn.  

Bufdir etablerte i 2013 en ekstern kompetansegruppe med fagpersoner med minoritetsbakgrunn som bidrar med innspill til Bufdirs utviklingsarbeid på barnevernsfeltet, spesielt med tanke på mangfoldsensitivitet. Gruppen har minst 3-4 heldagsmøter hvert år, men har også blitt konsultert mellom møtene og har gitt høringsinnspill til viktige dokumenter som ny barnevernlov, fosterhjemsforskrift og tolkelov m.m. 

Tanken er at når Bufdir i større grad ivaretar et mangfoldsperspektiv i sitt utviklingsarbeid – slik som veiledere, retningslinjer, faglige anbefalinger, informasjon og forskningsprosjekter – så vil dette også sette preg på andre deler av barnevernssystemet.  

Tillit

Det er i møte med den enkelte borger at tilliten skapes og her har det kommunale barnevernet en sentral rolle. Det er kommunene som kjenner sine innbyggere best og det er deres ansvar at de møtes med respekt og kompetanse, også om kulturelle forskjeller. Det er barnevernstjenesten som må sikre god kommunikasjon med barn og familier, blant annet gjennom kvalitetssikret tolk der det er nødvendig, gjennom å sette av nok tid til å kunne skape en god og mest mulig åpen dialog, kunne forklare og dokumentere sine beslutninger. 

Det hjelper ikke med respekt dersom man ikke også har gode redskaper og arbeidsmåter. Vi i Bufdir vil fortsette å arbeide for at hele barnevernet har den riktige kompetansen til å møte familier med forskjellige kulturer og bakgrunner. For barnets beste.  

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.