Foto: Alejandro Decap
- – Komikere kan ikke knyttes til nasjonalitet - 04.05.2026
- Flere barn og unge holdes tilbake i utlandet - 03.05.2026
- Vandret til terrorrammet moské - 30.04.2026
Etter at valget er over, viser oversikten at 12 av 168 stortingspolitikere har innvandrer- eller innvandringsbakgrunn, enten ved selv å ha kommet til Norge eller via familie.
Oversikten viser også at enkelte grupper er representert, for det meste fra land i Sørøst-Asia (India og Pakistan) og Midtøsten (Syria, Tyrkia, Iran). To av representantene har somalisk (og afrikansk) bakgrunn.
Samtidig er det imidlertid ingen representanter fra Øst- eller Vest-Europa, Øst-Asia eller Latin-Amerika i politikkens øverste organ.
I kommende periode er det kun én representant med vestlig bakgrunn, Rødts Mimir Kristjansson, som vokste opp med en islandsk far.
Vestlige innvandrere i politikken
Historisk har det også vært politikere med vestlig bakgrunn.
Jo Benkow (1924–2013) var stortingsrepresentant 1965–1993, Høyre-formann fra 1980 til 1984, parlamentarisk leder fra 1981 til 1985, og stortingspresident fra 1985 til 1993.
Han var den første norske jøden som ble valgt inn på Stortinget, og flere av hans
familiemedlemmer opplevde jødeutryddelsen under 2. verdenskrig. Under sin tid som stortingspresident utga han selvbiografien Fra synagogen til Løvebakken (1985).
Høyres Astrid Gjertsen regnes som den første statsråden med innvandrerbakgrunn. Hun ble født i Horsens i Danmark i 1928 (døde i 2020) og kom til Norge i 1953, hvor hun senere ble lokalpolitiker og stortingsrepresentant. I 1981–86 var hun forbruker- og administrasjonsminister i Kåre Willochs regjering.
Franskfødte Manuela Ramin Osmundsen er Norges første statsråd med ikke-europeisk bakgrunn. Hennes familie kom til Frankrike fra Martinique, noe som gir henne fransk og afro-karibisk bakgrunn.
Ulike årsaker
Ewelina Baj, lokalpolitiker i Ås Venstre, har selv polsk bakgrunn og sier det finnes ulike årsaker til underrepresentasjonen:
– Ut fra min politiske erfaring ser jeg at nøkkelen ligger i inkluderingskompetansen hos dem som setter opp listene. Øst-europeere og andre arbeidsinnvandrere oppfattes ofte som midlertidige i Norge, sier hun til Utrop.
Hun legger til at mange heller ikke har hatt stemmerett, selv om for eksempel polakker utgjør den største innvandrergruppen i landet.
– Først i 2020 ble det åpnet for dobbelt statsborgerskap, og i 2021 fikk flere europeere muligheten til å søke norsk statsborgerskap uten å miste sitt opprinnelige. Men på det tidspunktet var det fortsatt få som rakk å benytte seg av denne muligheten.
– Lite investering i enkelte velgergrupper
Ifølge Baj er arbeidsinnvandreres situasjon i Norge kompleks, men det har aldri vært en ordentlig offentlig debatt om deres utfordringer.
– Gruppen blir ofte sett på som midlertidig arbeidskraft som ikke trenger politisk inkludering. Dermed undervurderes også deres potensial som velgergruppe, og det investeres lite i å nå dem i valgkampene.
Hun peker også på lyspunkter:
– Vi ser at noen innvandrere fra Europa har tatt steget inn i politikken og fått posisjoner på kommunalt nivå i 2023. Men det er en liten håndfull personer, og endring tar tid. For å få flere inn i rikspolitikken, trengs en reell åpning – både for å lytte til arbeidsinnvandreres stemmer og for å ta deres utfordringer på alvor.
– Viktig at partiene kjenner sin rolle
Hevder partiene må jobbe målrettet
Kunstner Edith Stylo, som også har polsk bakgrunn, har i flere år vært engasjert i lokalpolitikken. Hun er varamedlem (H) i kulturkomitèen i Søndre Nordstrand og nestleder i Sentral- og Østeuropeisk Kultursenter.
– Representanter fra halve kloden er altså utestengt fra å bestemme over vårt liv og leven i det rikspolitiske i Norge. Og det er en mildt sagt dypt foruroligende utvikling.
Spesielt viktig for henne er det å få livssynsmangfold i rikspolitikken.
– Flesteparten av rikspolitikerne med innvandrerbakgrunn er hverken kristne eller jødiske. Vi må virkelig legge hodene i bløt og jobbe målrettet for å få også de vestlige og øst-europeiske innvandrere inn i politikken.
Lavere antall gir færre politikere
Sjefredaktør i Radio Latin-Amerika, Hans Dahle, har også engasjert seg i temaet.
– Vi er enige om at mangelen på representanter med latin-amerikansk bakgrunn i rikspolitikken er et viktig tema, og vi har stilt oss de samme spørsmålene.
Han ser for seg at det ofte handler om antall.
– En av de mest åpenbare årsakene er at det totale antallet personer med latin-amerikansk bakgrunn i Norge er lavere sammenlignet med andre innvandrergrupper. Siden valg i stor grad handler om antall, er det naturlig at større innvandrergrupper har enklere for å få en av sine representanter valgt inn.
Norsk politikk lite engasjerende
Ofte føler mange lite tilknytning til norsk politikk og tradisjoner, ifølge han.
– Mange innvandrere kan komme fra land med andre politiske systemer og tradisjoner, og har kanskje ikke den samme tilknytningen til politisk deltakelse som man finner i Norge. Det kan også være en språklig barriere som gjør det vanskelig å følge med i norsk politikk. Som et flerspråklig mediehus ser vi hvor viktig det er med informasjon på morsmål for å overkomme denne barrieren.
Også synlighet kan være en utfordring.
– Til tross for at vi kjenner til flere dyktige kandidater med latinamerikansk bakgrunn på partilistene, er det vanskelig for dem å nå helt opp. Det kan tyde på at disse kandidatene er plassert langt nede på listene, eller at partiene ikke klarer å mobilisere nok støtte til dem.
– Lav valgdeltakelse blant innvandrere generelt, som var på 49 prosent ved forrige valg, er også en barriere for å få representanter fra minoritetsgrupper inn på Stortinget.
Ledende i lokalpolitikken
Selv om veien til Stortinget kan være lang, finnes det mange dyktige politikere med latinamerikansk bakgrunn som gjør seg bemerket på andre nivåer, sier Dahle.
– Under årets valg var Cindy Robles (salvadoriansk bakgrunn) nummer 7 på listen til MDG i Oslo. Areli Urtubia Moe (chilensk bakgrunn) var nr. 16 på listen til Oslo SV. Carlos Romeo Rodriguez (salvadoriansk bakgrunn) var nr. 17. Eira Vilde Martinsen Garrido (fra Norge og Uruguay) var nummer 7 på lista til SV i Hordaland. Federico Juarez Perales (mexicansk opprinnelse) var nummer 19 på listen til Høyre i Rogaland.
Garrido ble valgt til varaordfører i Bergen ved forrige kommunevalg.
– Dette er et tydelig tegn på at personer med latin-amerikansk bakgrunn har politisk suksess og anerkjennelse på kommunenivå. Eksempler som Adriana Ruiz (opprinnelig fra Mexico), som har bodd og arbeidet i Norge i 18 år, og som var varaordførerkandidat for sin kommune ved forrige valg, illustrerer dette. Som fast medlem av organisasjonsutvalget har hun gjort seg sterkt bemerket for sin innsats for politikk som fremmer mangfold, likestilling og integrering i Kristiansand.
– Viktig å rekruttere bredere
For å oppnå bedre representasjon av grupper som latinamerikanere, øst-europeere og vestlige innvandrere, er det avgjørende å jobbe på flere nivåer.
– Vi ser et stort behov for at informasjon om valget og de politiske partiene når ut på ulike språk og via relevante kanaler. Vi er kritiske til Valgdirektoratet for å ikke ha prioritert støtte til viktige innvandrermedier som når målgruppene. En styrking av mediestøtten til flerkulturelle medier ville hatt stor effekt.
Dette handler også om partienes ansvar:
– De politiske partiene må i større grad rekruttere, skolere og sette opp innvandrerkandidater på valgbare plasser. Det er ikke nok å ha kandidater på listene hvis de står så langt nede at de ikke har reelle sjanser til å bli valgt inn.
– Organisasjoner og mediehus må fortsette arbeidet med å mobilisere til økt valgdeltakelse. Det er et langsiktig arbeid som krever kontinuerlig innsats og dedikerte ressurser.
