Saksøker Norge for å ikke hindre menneskerettighetsbruddene mot henne

– Jeg har prøvd på alle mulige måter å få disse rettighetene som ble frarøvet meg da adopsjonen min ble iverksatt. Nå har jeg ingen annen mulighet enn å gå til sak, sier Uma Feed til Utrop. 

Feed ble adoptert fra Sør-Korea til Norge da hun var seks måneder.

Hun fant sin biologiske familie gjennom en DNA-test. Da kom det frem at moren aldri hadde samtykket til adopsjon. Hun hadde lett etter babyen i landsbyen uten å vite at jenta hadde blitt sendt ut av landet. 

Tirsdag leverte Feed et varsel om søksmål i resepsjonen til Barne- og familiedepartementet. 

Feed saksøker staten for brudd på Artikkel 8 – retten til respekt for privatliv og familieliv i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

I tillegg mener Feed Norge har krenket Artikkel 4, som utfra rettspraksis kan omfatte menneskehandel.

Har båret på en byrde

Kunstneren Feed ønsket å fremme søksmålet på en tydelig og symbolsk måte – gjennom en performance.

– Det er ekstremt mange adopterte som har tatt kontakt med meg i årenes løp. Så jeg sitter med alle disse historiene, sier Feed.

Hun viser til at adopterte har mye høyere risiko for psykisk sykdom, selvmord og overgrep i hjemmet.

– Nå er det ikke lenger jeg som skal bære disse byrdene. Så legger jeg ansvaret tilbake til staten, sier hun.

– Så du står opp for andre? 

– Ja, absolutt. Mange har ikke mulighet for å få slike bevis. Det er noe jeg må gjøre. Jeg har ikke noe valg. Dette er prinsipielt og håp om å sette presedens, sier Feed.

– Din biologiske familie er jo også veldig skadelidende her?

– I søksmålet kan jeg ikke stå opp for førstefamilien. Men det ligger i alt internasjonalt solidaritetsarbeid, at det globale sør er skadelidende. Og det er fortsatt en kolonialistisk holdning fra vesten, sier Feed.

– Hva mener du staten har tatt fra deg?

– Rett til sin egen familie, identitet, kultur, språk, familie, opprinnelse og statsborgerskap. Og staten er medvirkende til menneskehandel ved å sette utenlandsadopsjon i system, sier Feed.

– Staten har plikt til å forhindre menneskerettighetsbrudd

André Møkkelgjerd i Advokatfirmaet Sulland representerer Feed i søksmålet mot staten.

– Det finnes ingen sammenlignbare saker i menneskerettsdomstolens praksis. Men staten kan i noen tilfeller ha en såkalt positiv forpliktelse til å forhindre menneskerettighetsbrudd, sier Møkkelgjerd til Utrop.

Han understreker at selv om EMK artikkel 4 gjelder menneskehandel, betyr det ikke nødvendigvis at den norske stat eller de norske adopsjonsforeningene bevisst eller med forsett bidro til menneskehandel.

Det er imidlertid systemet de var en del av som gjorde menneskehandel mulig, ifølge advokaten. 

– Det har ikke blitt ført tilstrekkelig tilsyn. Til tross for at det har vært tilgjengelig informasjon om problematiske sider ved prosessen i mange år, har staten ikke grepet inn, sier Møkkelgjerd.

– Så det er mange som har tjent mye penger på dette? 

– Etterspørselen etter barn, har skapt et system med risiko for at økonomiske hensyn kunne gå på bekostning av hensynet til barnets beste og kravet om samtykke fra foreldre.

– Norske myndigheter og adopsjonsbyråene argumenterer for at det ikke er etterspørsel som driver adopsjon. Men barnets beste? 

– Generelt kan ulike hensyn være vektlagt i en enkelt sak. Men i denne saken ble det aldri gitt et samtykke fra foreldrene til å adoptere bort barnet. Da var adopsjonen heller ikke til barnets beste, sier Møkkelgjerd.

Mottatt og blir behandlet

– Departementet har mottatt søksmålsvarselet og vil behandle det på ordinær måte. Vi kan derfor ikke kommentere nærmere på innholdet i varselet nå, skriver statssekretær i Barne- og familiedepartementet, Helge Flø Kvamsås (Ap) i en e-post til Utrop.

Kvamsås understreker at hovedprioriteten til norske myndigheter er at adopsjoner skal være sikre og trygge og i tråd med Haagkonvensjonen fra 1993.