Foto: KI-generert / Utrop
Når ungdomskriminalitet diskuteres, står vold, gjenger og innvandrerbakgrunn ofte sentralt. Men ser man over en periode på rundt 20 år, viser tallene en utvikling som ikke uten videre passer inn i bildet av en jevn økning i kriminalitet blant unge.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) publiserte tirsdag nye tall basert på rapporten «Hvordan går det med integreringen i Norge?». Tallene viser utviklingen både blant unge med innvandrerbakgrunn og i resten av befolkningen.
Fra 33 til 24 prosent
Blant gutter med bakgrunn fra Afrika, Asia, Latin-Amerika og Øst-Europa utenfor EU har andelen med minst én siktelse falt fra 33 til 24 prosent gjennom perioden. Det tilsvarer en nedgang på ni prosentpoeng.
Nedgangen er ikke begrenset til denne gruppen. Blant gutter med bakgrunn fra Norden, EU, Nord-Amerika og Oseania har andelen falt fra 26 til 16 prosent, mens den blant gutter i den øvrige befolkningen har gått fra 24 til 15 prosent.
Også når man ser særskilt på voldssiktelser over hele perioden, går tallene ned. For gutter med bakgrunn fra Afrika, Asia, Latin-Amerika og Øst-Europa utenfor EU falt andelen fra 11 til åtte prosent. I den øvrige befolkningen gikk den fra fire til to prosent.
De fleste ungdom blir aldri siktet for et lovbrudd
Samtidig understreker forskningen at kriminalitet blant unge må forstås gjennom flere forhold enn innvandrerbakgrunn alene.
Men utviklingen har snudd blant de yngste
Det langsiktige bildet betyr imidlertid ikke at utviklingen de siste årene bare har vært positiv. IMDi understreker at voldssiktelser blant de yngste har økt siden rundt 2015–2016. Dermed kan både en langsiktig nedgang og en nyere bekymringsfull utvikling være riktig på samme tid.
Fafo har på oppdrag fra IMDi undersøkt ungdomskriminalitet i et integreringsperspektiv ved hjelp av registerdata. Analysen viser også at gutter med innvandrerbakgrunn samlet sett er overrepresentert blant siktede, særlig i voldssaker, men at det finnes store forskjeller mellom ulike landgrupper.
Forskerne peker derfor på et samspill mellom blant annet sosiale ressurser, skoleprestasjoner, familierelasjoner, diskriminering og andre forhold. Analysen advarer mot å behandle ungdom med innvandrerbakgrunn som én ensartet gruppe.
Skoleprestasjoner peker seg ut
Blant faktorene forskerne har undersøkt, er ungdommenes egne karakterer fra grunnskolen særlig tydelig knyttet til risikoen for å bli siktet. Ungdom i den laveste karaktergruppen har i gjennomsnitt 21 prosentpoeng høyere sannsynlighet for å bli siktet enn ungdommene med de beste karakterene.
Foreldrenes utdanningsnivå har også sammenheng med siktelser, mens foreldrenes inntektsnivå ifølge IMDi har mindre betydning i analysene. Det understreker at forskjellene ikke kan forklares med én enkelt bakgrunnsfaktor.
Også oftere utsatt for vold
Samtidig viser tallene en annen side av ungdomskriminaliteten. Unge innvandrere er ikke bare overrepresentert i enkelte deler av kriminalitetsstatistikken, men også blant dem som selv blir utsatt for kriminalitet.
Ifølge IMDi oppgir 12,8 prosent av unge innvandrere at de har vært utsatt for vold eller trusler de siste månedene. For unge i befolkningen samlet er andelen 6,9 prosent. IMDi trekker også fram at innvandrerbarn og unge er overrepresentert blant ofre for mishandling i nære relasjoner.
Tallene viser dermed et ungdomskriminalitetsbilde med flere utviklingstrekk samtidig: en tydelig nedgang over et lengre tidsrom, økende voldssiktelser blant enkelte av de yngste de siste årene og betydelig utsatthet for kriminalitet blant unge med innvandrerbakgrunn.
