Foto: Sørnett
– Det mest slående er at mange først sier at de ikke har opplevd særlig mye rasisme, men gjennom intervjuene forteller om en rekke rasistiske kommentarer, rasialisering og forskjellsbehandling, sier forskerne Irene Trysnes og Katja H-W Skjølberg ved Universitetet i Agder til Utrop.
Trysnes og Skjølberg har intervjuet 27 elever og lærlinger med minoritetsbakgrunn. De gikk eller hadde nylig gått på videregående skole da intervjuene ble gjennomført i 2022 og 2023.
Intervjuene ble opprinnelig gjort som del av et større forskningsprosjekt om strukturell rasisme i Kristiansand. Forskerne har senere brukt elevintervjuene til å se nærmere på hvordan minoritetselever opplever undervisning om rasisme.
Flere av elevene er usikre på hva de kan kalle rasisme.
– Hendelser blir ofte normalisert som «humor» eller tull, sier forskerne.
Noen slutter å si fra
Et annet viktig funn handler om hva som skjer når elevene sier fra.
– Flere elever opplever at ingen griper inn eller tar dem på alvor når de sier fra. Noen slutter derfor å rapportere hendelser, sier Trysnes og Skjølberg.
Forskerne har også undersøkt elevenes erfaringer med rasisme som tema i undervisningen, og hvordan undervisningen kan påvirke opplevelsen av identitet og tilhørighet.
– Mer enn å være mot rasisme
Trysnes og Skjølberg mener lærerne bør ha et «tydelig antirasistisk pedagogisk ståsted».
– For oss innebærer det at læreren ikke bare reagerer på åpenbare rasistiske utsagn, men aktivt arbeider med hvordan rasisme, stereotypier, forskjellsbehandling og forestillinger om «norskhet» oppstår.
De mener læreren må våge å ta opp rasisme, gripe inn når noe skjer, ta elevenes erfaringer på alvor og samtidig skape rom for kritisk refleksjon.
– Det handler altså om mer enn å være «mot rasisme» – det må komme til uttrykk i pedagogisk praksis.
«Likt for alle blir ulikt»
Forskerne trekker også fram det de kaller «fargeblindhet».
– Fargeblindhet kommer til uttrykk gjennom tanken om at rettferdighet betyr å behandle alle helt likt.
Ifølge forskerne kan dette bli problematisk når elever har ulike forutsetninger og bakgrunner.
Flere av elevene uttrykker det slik:
– Likt for alle blir ulikt.
Forskerne mener konsekvensen kan være at reelle forskjeller og barrierer blir usynlige, og at minoritetselever ikke får den støtten de trenger.
– Fargeblindhet kan bidra til å opprettholde ulikhet og også underkommunisere rasisme.
Vil styrke lærernes kompetanse
Trysnes og Skjølberg mener endringer må skje på flere nivåer samtidig.
– Lærere trenger større kompetanse og trygghet i å undervise om og håndtere rasisme, men dette bør også styrkes i lærerutdanningen og gjennom skolens arbeid på ledelsesnivå.
Statsråd for forskning og høyere utdanning Sigrun Aasland sier til Utrop at rasisme og diskriminering ikke har noen plass i norske klasserom.
– Lærerutdanningene skal gi framtidige lærere kunnskap om mangfold, likeverd og demokrati. Denne høsten sender vi også ny felles rammeplan for lærerutdanningene på høring, sier Aasland.
Kunnskapsdepartementet viser også til at arbeidet mot rasisme og diskriminering er en del av skolens arbeid med demokrati, inkludering og et trygt skolemiljø.
Departementet trekker blant annet fram tilskudd til lokale skolemiljøteam og Dembra – Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger. Regjeringen har satt i gang en evaluering av Dembra.
Kan ikke si hvor utbredt det er
Forskerne understreker at studien hovedsakelig er forankret i Kristiansand og Agder, og er forsiktige med å generalisere funnene til hele landet.
– Vi vil være forsiktige med å si at den viser hvor utbredt bestemte erfaringer er i hele norsk skole.
Samtidig viser de til at rapporten kombinerer intervjuer med flere aktørgrupper og en større elevundersøkelse, og at mange av funnene samsvarer med annen forskning.
– Det vi kan si, er at funnene våre identifiserer noen mekanismer og mønstre som også er relevante utover Kristiansand.
