Foto: Joe Gratz
Nagga Hailemichael nådde ikke fram med søksmålet om Utlendingsnemndas beslutning fra 31. oktober 2025. UNE hadde avslått å omgjøre tidligere avgjørelser om asylavslag og utvisning.
Staten ble frifunnet i Oslo tingrett forrige uke. Hailemichael ble pålagt å betale 142.500 kroner i sakskostnader. Rørosnytt opplyser at retten ikke festet lit til forklaringene hans.
Domsutfallet møter reaksjoner fra støttespillere som mener sentrale opplysninger ikke er blitt tilstrekkelig belyst og hensyntatt.
– Hvor lett er det å få en ny vurdering?
Et medlem av støttegruppen stiller overfor Utrop spørsmål ved hvilken betydning tidligere troverdighetsvurderinger får når saken kommer til retten.
– Når et menneske først er blitt stemplet som «ikke troverdig» av forvaltningen, hvor lett er det da å få en ny og reell vurdering av saken? Og hvor stor plass får nye opplysninger som fremkommer senere? sier vedkommende til Utrop.
Støttegruppemedlemmet peker på at forklaringer i utlendingssaker ofte formidles gjennom tolk og omhandler hendelser langt tilbake i tid.
– Feil kan oppstå. Misforståelser kan oppstå. Kulturelle forskjeller kan påvirke kommunikasjonen. Likevel kan en vurdering som er gjort tidlig i prosessen, følge en person gjennom hele systemet.
Vedkommende understreker at bekymringen gjelder hvordan systemet fungerer, og ikke dommernes personlige integritet.
Mener dokumentasjon fikk for liten plass
Støttegruppemedlemmet viser til dokumentasjon om identitet, risiko ved retur og opplysninger som kom fram etter tvangsreturen. Vedkommende mener spørsmål om feiloversettelser og misforståelser ikke ble grundig nok undersøkt.
– Saksøkeren hevdet gjennom flere år at sentrale deler av saken bygget på feiloversettelser og misforståelser. Likevel satt jeg igjen med en opplevelse av at flere av disse spørsmålene aldri fikk den grundige prøvingen sakens alvor tilsa, sier vedkommende som har fulgt rettssaken.
Også Lemma Desta i støttegruppen har reagert offentlig. I uttalelsen gjengitt av Rørosnytt beskriver han seg som rystet over dommen og mener vitneforklaringer og dokumentasjon ble tillagt for liten vekt. Dette er støttespillernes vurderinger av rettsprosessen.
– Det handler om å bli hørt
Støttegruppemedlemmet som uttaler seg til Utrop, trekker også fram utfordringene ved å delta digitalt i en rettssak fra utlandet.
– Når en person må delta i sin egen rettssak fra et annet land gjennom ustabile digitale løsninger, når tekniske problemer begrenser muligheten til å følge forhandlingene, eller når tiden til egen forklaring blir knapp, oppstår det spørsmål om retten til effektiv deltakelse faktisk er oppfylt.
– Rettssikkerhet handler ikke bare om å få være til stede. Det handler om å bli hørt.
Vedkommende mener konsekvensene av utlendingssaker gjør det særlig viktig at partene får forklare seg og imøtegå opplysninger.
– Den som taper en sak om opphold eller asyl, kan miste trygghet, familie, fremtidshåp eller i verste fall bli sendt til forfølgelse og fare. Nettopp derfor bør kravene til grundighet og reell kontradiksjon være særlig høye.
Ble frikjent for ulovlig opphold
Hailemichael har vært involvert i flere rettsprosesser med ulike spørsmål og utfall.
I mars 2022 meldte Rørosnytt at Trøndelag tingrett hadde frikjent ham for ulovlig opphold. Ifølge avisen frafalt aktor tiltalen 18. mars og ba retten avsi frifinnende dom.
Avisen beskrev den gang en situasjon der Hailemichael manglet oppholdstillatelse i Norge, samtidig som Etiopia ikke anerkjente ham som statsborger. Uten pass kunne han heller ikke lovlig forlate Norge, ifølge omtalen.
Frifinnelsen gjaldt straff for ulovlig opphold. Den må skilles fra spørsmålet om asyl og gyldigheten av utvisningsvedtaket, som den nye saken gjelder. Omtalen av frifinnelsen dokumenterer ikke at han fikk oppholdstillatelse.
Bred støtte fra lokalsamfunnet
Hailemichaels tilknytning til Røros har stått sentralt i engasjementet rundt saken.
I november 2024 samlet representanter fra Ap, SV, Sp, Høyre, Venstre, Rødt og Røroslista seg om et åpent brev mot utsendelsen.
Politikerne beskrev en mann som hadde bodd i området i over 20 år, arbeidet som bonde og håndverker og bidratt som frivillig. De anerkjente behovet for et regelverk, men mente behandlingen av Hailemichael var uverdig og etterlyste en amnestiløsning.
I et innlegg publisert i februar 2025 fortalte Desta at Hailemichael var blitt tvangsutsendt noen uker tidligere. Han beskrev utsendelsen som et brudd med hjemmet, gården og nettverket Hailemichael hadde bygget opp, og oppfordret lokalsamfunnet til å fortsette å støtte ham.
Etterlyser diskusjon om rettssikkerheten
Støttegruppemedlemmet som uttaler seg til Utrop, mener saken gir grunn til en bredere diskusjon om enkeltmenneskers møte med staten.
– Domstolenes legitimitet hviler på at de er villige til å tåle kritiske spørsmål om hvordan rettssikkerheten fungerer i praksis, sier vedkommende.
– Tillit til rettsstaten skapes ikke bare gjennom gode intensjoner. Den skapes når også de mest sårbare opplever at de er blitt sett, hørt og forstått.
