– Vi snakker høyt om integrering, arbeidslinja og ungdom som må ut i jobb. Men krav er enkelt. Politikk må også gjøre det mulig å innfri dem, sier Nassima Fouanis Håkonsen, politisk kvinnekontakt i Asker Arbeiderparti, til Utrop.
Hun mener transport, barnehagetilbud og støtte til familier må ses i sammenheng med forventningene om at flere skal delta i arbeidslivet. Særlig trekker hun fram utfordringene for aleneforeldre uten bil eller et nettverk som kan hjelpe til.
Når vakten starter før barnehagen åpner
For å illustrere problemet beskriver Håkonsen en alenemor med flere barn som bosettes i Hurum uten bil og nettverk. Moren skal lære norsk og ut i praksis, men praksisplassen innebærer turnusarbeid. Vakten starter før barnehagen åpner, og bussen passer ikke med levering og henting.
– Er problemet da manglende integreringsvilje – eller manglende politisk tilrettelegging? spør hun.
Håkonsen mener slike praktiske hindringer får for liten plass når politikere diskuterer integrering og deltakelse i arbeidslivet.
– Vi kan ikke stille stadig høyere krav til mennesker og samtidig bygge ned forutsetningene for å lykkes.
Vi kan ikke stille stadig høyere krav til mennesker og samtidig bygge ned forutsetningene for å lykkes.
– Mor må kjøre og betale
Hun trekker også fram et annet eksempel: En etnisk norsk alenemor på Klokkarstua med en ungdom som trenger tett oppfølging, driver med idrett og ønsker å jobbe. Ifølge Håkonsen kan hjemtransporten etter klokken 21 gjøre det vanskelig å kombinere disse aktivitetene.
– Hvem kjører til jobb, trening og aktiviteter? Mor. Hvem betaler bilen, drivstoffet og kilometerne? Mor, sier hun.
Når familiens økonomi ikke tåler utgiftene, mener hun konsekvensen kan bli at ungdommen må takke nei.
– Da må ungdommen si nei til jobb eller aktivitet. Slik skaper vi utenforskap – samtidig som vi ber ungdommen ta mer ansvar.
For Håkonsen viser eksemplene at utfordringene går på tvers av bakgrunn.
– Dette handler ikke om etnisitet. Det handler om postnummer og politiske prioriteringer.
Kritiserer prioriteringene
Håkonsen etterlyser større oppmerksomhet om familienes hverdagsbehov når kommunen prioriterer penger til sentrum og stedsutvikling.
– Vi kan bruke penger på attraktive sentrum, estetikk og stedsutvikling. Men utviklingen av Asker kan ikke stoppe i Heggedal. En penere kommune hjelper lite dersom ungdommen ikke kommer seg hjem fra jobb, sier hun.
Hun reagerer også på det hun oppgir er en reduksjon på én million kroner til Home-Start Asker fra 2026. Hun beskriver tilbudet som en viktig støtte for familier som trenger nettverk og hjelp til å få hverdagen til å gå opp.
– Frivilligheten er ikke pynt. Den er førstelinjen mot utenforskap og må styrkes, ikke svekkes.
Etterlyser svar om veien til jobb
Håkonsens spørsmål til politikere som krever bedre integrering og flere ungdommer i arbeid, er konkret:
– Hvordan skal de komme seg dit – og hvordan skal de komme seg hjem?
Hun mener tilgangen til transport, barnehage og familiestøtte må være en del av arbeidet mot utenforskap.
– Buss, barnehage, frivillighet og tilgang til arbeid er ikke luksus. Det er forebygging, sier hun og legger til:
– For noen ganger er det ikke menneskene som velger utenforskap. Det er politikken som gjør veien inn i fellesskapet unødvendig vanskelig.
