Rolf Larsen, nestleder i den norsk-bosniske organisasjonen Čista Priroda/Ren Natur, reagerer kraftig på hyllesten av Ratko Mladić i forbindelse med begravelsen hans i Serbia.
Larsen, som tidligere har vært engasjert i Bosnia-Hercegovina gjennom FN, NATO og UNHCR, trekker en direkte kontrast mellom begravelsen av Mladić og Norges avskjed med kong Harald.
– Vi har i løpet av få dager sett to gravferder med ekstremt ulike budskap. Den ene var for en konge som gjennom sin gjerning sto for samhold, medmenneskelighet og respekt mellom mennesker. Den andre var for en mann dømt for folkemord, sier Larsen til Utrop.
Reagerer på æresbevisningene
Ratko Mladić var øverstkommanderende for den bosnisk-serbiske hæren under Bosnia-krigen på 1990-tallet.
Han ble i 2017 dømt til livsvarig fengsel av FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia. Dommen ble endelig stadfestet i 2021.
Mladić ble blant annet dømt for folkemordet i Srebrenica i juli 1995, der over 8000 bosnjakiske gutter og menn ble drept. Han ble også dømt for forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser knyttet til blant annet beleiringen av Sarajevo og forfølgelsen av ikke-serbere i Bosnia-Hercegovina.
Larsen mener derfor æresbevisningene rundt begravelsen sender et svært alvorlig politisk signal.
– Når en person som er dømt for folkemord blir møtt med denne typen heder, oppfatter jeg det som et tegn på at deler av Serbia fortsatt ikke har tatt et reelt oppgjør med ideologien og politikken som førte til krig, etnisk rensing og folkemord på 1990-tallet, sier han.
Han reagerer også på den serbisk-ortodokse kirkens rolle i markeringen.
– Det er skremmende dersom religiøse og politiske institusjoner bidrar til å glorifisere mennesker som er dømt for noen av Europas alvorligste forbrytelser siden andre verdenskrig, sier Larsen.
– Kong Harald representerte det motsatte
For Larsen blir kontrasten til kong Haralds begravelse særlig sterk.
Han beskriver den norske kongen som et statsoverhode som gjennom flere tiår forsøkte å utvide forståelsen av hvem som hører til i det norske fellesskapet.
– Kong Harald sto for et Norge hvor mennesker skulle kunne føle seg hjemme uavhengig av bakgrunn, religion, seksuell orientering eller livssituasjon. Det er det motsatte av den etnonasjonalistiske tankegangen som lå bak forbrytelsene i Bosnia, sier Larsen.
– Den ene gravferden handlet om samhold og respekt mellom landets borgere. Den andre risikerer å bli stående som en hyllest til en mann som gjennomførte en politikk bygget på hat mot andre folkegrupper, sier han.
Vil ha formell norsk protest
Utenriksminister Espen Barth Eide har tatt avstand fra glorifiseringen av Mladić i Serbia og Republika Srpska.
Larsen mener Norge bør gå lenger.
– Jeg mener norske myndigheter bør overlevere en formell protest til Serbias ambassade i Norge. Det vil være et tydelig signal om at glorifisering av folkemorddømte ledere ikke kan behandles som et internt serbisk spørsmål, sier han.
Han viser til at også Bosnia-Hercegovina-Forbundet i Norge har etterlyst en tydelig reaksjon.
Larsen mener samtidig at EU og andre europeiske land bør legge større press på Serbia.
– Europa må være langt tydeligere. Etter mitt syn er den nasjonalistiske politikken vi fortsatt ser i Serbia og Republika Srpska en av de viktigste destabiliserende faktorene på Balkan, sier han.
Reagerer på Mladić-hyllest på fotballtribunen
Larsen trekker også frem
Han viser til en tribuneaksjon der supportere skal ha laget en stor fremstilling av Mladić med en tekst som henviser til Potočari i Srebrenica.
Potočari var stedet der tusenvis av bosnjaker søkte tilflukt hos FN-styrkene i juli 1995. Menn og gutter ble skilt fra kvinnene, og mange av dem ble senere drept.
– Når et sted som for overlevende og etterlatte forbindes med folkemord, brukes i en hyllest til Mladić på en fotballtribune, viser det hvor alvorlig problemet fortsatt er, sier Larsen.
Han mener Norges Fotballforbund bør ta saken opp med UEFA.
– Fotballen kan ikke være en arena for glorifisering av folkemord og krigsforbrytelser. Jeg mener NFF bør arbeide for at UEFA reagerer kraftfullt, sier han.
Frykter at historien normaliseres
For Larsen handler saken om mer enn hvordan Serbia velger å begrave en tidligere general. Han mener kampen om hvordan Bosnia-krigen skal huskes, også påvirker dagens politiske situasjon på Balkan.
– Når personer som er dømt for folkemord blir fremstilt som helter, rammer det først og fremst ofrene og familiene deres. Men det gjør også noe med nye generasjoners forståelse av historien, sier han.
Han mener Europas reaksjon derfor ikke bare bør handle om fortiden.
– Dette handler om hva slags samfunn man ønsker å bygge i dag. Skal vi bygge samfunn på respekt mellom mennesker, eller skal politikere fortsatt kunne hente makt fra etnisk hat og forestillingen om at noen mennesker hører mer hjemme enn andre?
For Larsen er det nettopp dette som gjør kontrasten mellom de to gravferdene så sterk.
– I Norge tok vi farvel med en konge som forsøkte å gjøre fellesskapet større. Samtidig ser vi en folkemorddømt general bli løftet frem som helt. Det er to svært forskjellige budskap om hvilken vei et samfunn skal gå, sier Rolf Larsen.
