Foto: Henrik Kreilisheim
En ny forskningsrapport viser at innvandrerforeldre møter utfordringer når barna begynner med organiserte fritidsaktiviteter i Norge. Det handler ikke bare om språk eller økonomi, men også om forventninger som foreldrene ikke alltid kjenner til.
Rapporten Innvandrerforeldres involvering i barns fritidsaktiviteter er utarbeidet ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor ved Institutt for samfunnsforskning. Forskerne har undersøkt hvordan foreldre opplever det norske fritidslivet, og hvordan frivillige organisasjoner forsøker å få dem med.
Institutt for samfunnsforskning
Funnene viser at mange foreldre gjerne vil bidra, men at måten fritidsaktivitetene er organisert på, kan gjøre det vanskelig.
Dugnad og kjøring kan være ukjent
I norske idrettslag og andre fritidsorganisasjoner forventes det ofte at foreldrene stiller opp. De skal kjøre barna til aktiviteter, delta på dugnader og møte opp på arrangementer.
For foreldre som har vokst opp i andre land, kan dette være en uvant måte å organisere barnas fritid på. Noen kommer fra land med omfattende fritidstilbud, mens andre har mindre erfaring med organiserte aktiviteter.
Forskerne fant at forventningene om aktiv foreldredeltakelse ofte var ukjente for dem de intervjuet. Selv når foreldrene fikk informasjon om aktivitetene, var det ikke alltid tydelig hva de faktisk skulle bidra med.
– Våre funn viser at utfordringen ikke nødvendigvis handler om manglende vilje til å engasjere seg, men om forventninger som ofte er uuttalte og tas for gitt, sier forsker Benedicte Nessa.
Hun mener frivillige organisasjoner også må se på sine egne forventninger dersom de ønsker å inkludere flere foreldre.
Vil støtte barna, men kjenner ikke alltid reglene
Forskerne intervjuet 16 innvandrerforeldre og ti representanter for frivillige organisasjoner og kommunale tiltak i Agder og Rogaland.
Intervjuene viser at mange foreldre er opptatt av at barna skal få delta i fritidsaktiviteter. De ønsker å støtte barna, selv om de ikke alltid vet hvordan de skal følge opp forventningene fra klubber og foreninger.
Forskerne peker på at informasjon alene ikke nødvendigvis er nok. Foreldre kan få beskjed om treningstider og arrangementer uten å forstå hvordan organisasjonen fungerer, eller hva det innebærer å være en aktiv forelder i klubben.
Ikke bare et spørsmål om språk
Økonomi, transport og tid kan også gjøre det vanskelig å følge opp barnas fritidsaktiviteter. Dette gjelder særlig familier med flere barn, men forskerne understreker at slike utfordringer ikke er forbeholdt innvandrerfamilier.
For foreldre med innvandrerbakgrunn kan språkproblemer og manglende kjennskap til norske organisasjoner komme i tillegg.
Forskerne fant også at kulturelle og religiøse forskjeller kan spille en rolle. Samtidig understreker de at slike forskjeller alene ikke forklarer hvorfor enkelte foreldre deltar mindre enn andre.
Organisasjonene forventer at foreldrene tilpasser seg
Rapporten undersøker også hvordan frivillige organisasjoner arbeider for å involvere innvandrerforeldre.
Organisasjonene beskriver blant annet utfordringer med språk, ulike forståelser av dugnad og manglende kjennskap til hvordan det norske foreningslivet fungerer.
Samtidig finner forskerne at det i stor grad er foreldrene som forventes å tilpasse seg organisasjonenes etablerte arbeidsmåter. Organisasjonene endrer i mindre grad sine egne forventninger og rutiner.
– Skal vi skape et mer inkluderende fritidsliv, må vi derfor også være villige til å se kritisk på forventningene som ligger innebygd i måten vi organiserer fritidsaktiviteter på, sier Nessa.
Forskerne mener tydeligere informasjon, oppfølging over tid og samarbeid med kommunene kan gjøre det enklere for foreldre å engasjere seg.
Skolen og andre foreldre kan åpne døren
Rapporten peker også på betydningen av skoler, barnehager og lokale nettverk. Gjennom slike møteplasser kan foreldre få informasjon om fritidstilbud og lære mer om hvordan organisasjonene fungerer.
Kontakt med andre foreldre trekkes fram som en viktig vei inn i fritidslivet. Forskerne mener organisasjonene må arbeide med både informasjon og praktisk tilrettelegging dersom flere skal kunne delta.
Rapporten bygger også på en undersøkelse blant lokale frivillige organisasjoner og to arbeidsmøter med lokale aktører. Forskerne understreker at et mer inkluderende fritidsliv krever innsats både fra foreldrene og fra organisasjonene som tilbyr aktivitetene.
