
Foto: AI
- Abdinor Mahamed tildeles barnerettighetspris - 05.12.2025
- Ny kampanje tar oppgjør med hatprat i norske klasserom - 04.12.2025
- Osman hjelper andre med psykisk helse - 03.12.2025
LIN – Likestilling, Inkludering og Nettverk – mener at myndighetene ikke gjør nok for å sikre reell demokratisk deltakelse.
– For oss er det gledelig at flere med innvandrerbakgrunn stemte i år – det viser at målrettet innsats nytter. Samtidig er det bekymringsfullt at nesten halvparten fortsatt ikke bruker stemmeretten. Folkestyret fungerer ikke optimalt når så mange står utenfor, sier Rabia Musavi, daglig leder i LIN, til Utrop.
– Vi vet at barrierer som språk, manglende informasjon og lav tillit bidrar til å holde deltakelsen nede. Det er politikernes ansvar å fjerne disse barrierene.
Tallene viser at valgdeltakelsen blant personer med innvandrerbakgrunn økte fra 50,3 prosent i 2021 til 56 prosent i 2025. Blant norskfødte med innvandrerforeldre steg deltakelsen fra 51,5 til 59,9 prosent, mens kvinner med innvandrerbakgrunn økte fra 51,9 til 58,3 prosent.
– Viktig å målrette
Musavi peker på at økningen viser potensialet for endring – men at innsatsen må bli mer målrettet:
– Rapporten fra NORCE og ISF, som ble bestilt av IMDi tidligere i år, peker på behovet for konkrete eksperimenter og tiltak. Nå må rapporten følges opp i praksis – ikke legges i en skuff. Vi trenger prosjekter som faktisk tester hva som fungerer, før neste valg.
Vil ha flerspråklige sms-påminnelser
Noen av tiltakene LIN ønsker, er blant annet:
• SMS-påminnelser på ulike språk til alle velgere
• Valgambassadører med lokal forankring
• En mobil stemmelokal-enhet som beveger seg gjennom lokalmiljøene, hvor folk kan øve på å stemme hele året, og få praktisk opplæring i stemmegivning.
Gaza-krigen engasjerte
Hun mener det er flere årsaker til at flere stemte denne gangen:
– Konflikten i Gaza mobiliserte mange som tidligere ikke stemte. Det har også vært et tydeligere politisk skille mellom partiene i år, noe som engasjerte velgere. I tillegg har vi sett sterk lokal mobilisering – moskéer, organisasjoner og familier har oppfordret hverandre til å stemme. “Alle” visste at det var valg.
– Hva gjorde LIN konkret for å øke stemmegivningen?
– Vi produserte korte informasjonsvideoer om hvordan og hvorfor man bør stemme, og hvordan selve prosessen fungerer. Flere i vår målgruppe synes stemmelokalet er en ukjent arena – vi ønsket å gjøre det trygt og enkelt. Videoene nådde over 1,1 millioner mennesker i sosiale medier, takket være støtte fra Valgdirektoratet.
Hadde dialog med politikere
– Vi tok initiativ til et felles opprop sammen med 15 av de største innvandrerorganisasjonene, som vi leverte til daværende kommunalminister Kjersti Stenseng. Der ba vi blant annet om at anbefalingene i NORCE/ISF-rapporten følges opp, at tiltak utvikles i samarbeid med oss som jobber i feltet, og at myndighetene kartlegger hvorfor ulike grupper ikke stemmer.
– Hva lyktes dere med, og hva kan forbedres?
– Vi lyktes med å nå bredt ut og skape engasjement, men i etterkant ser vi at vi burde ha laget flere videoer på ulike språk. Selv om man må kunne norsk for å få statsborgerskap, har mange fortsatt behov for informasjon på morsmålet sitt.






