Første gang i Norge: – Like aktuell nå

– Han lever. Han levde. Han lever videre, sier Moneeza Hashimi rolig i mikrofonen.

Publikum sier det kjente urdu-sitatet med henne.

– Who rehta hai. Who rehta tha. Who zinda, gjentar publikum.

Hashimi er Faiz Ahmad Faizs yngre datter, og har tidlig i oktober reist til Oslo for å delta på boklanseringen på Mela-huset. Et titalls mennesker dukket opp for å høre den kjente poetens datter fortelle om farens liv, dikt og mening.

Poet, marxist og menneske

“Daggry bitt av natten” er en diktsamling oversatt og samlet av Astri Ghosh. Dette er første gang en pakistansk forfatter blir oversatt til norsk og publisert i Norge, noe som har vært svært etterlengtet i det pakistanske og litteraturinteresserte miljøet.

Faiz Ahmad Faiz var en av Pakistans mest kjente og innflytelsesrike poeter. Han levde et rikt og aktivt liv. I løpet av livet skrev han mange bøker og dikt, arbeidet i militæret som journalist og redaktør, ble arrestert og fengslet, og sendt i eksil. Mange av sine kjente dikt skrev han da han satt i fengsel for et kuppforsøk mot Liaquat Ali Khan-regjeringen i 1951.

Hans tidlige poesi var svært romantisk, og omhandlet temaer som kjærlighet, skjønnhet og lengsel.

Faiz var en trofast marxist, og brukte derfor store deler av livet på å reise og kjempe for det han mente var det rette. Temaene i diktene endret seg derfor gradvis til å handle om rettferdighet, frihet og menneskelighet. Dette er verdier han skrev om til sin død i 1984.

Fra urdu til norsk

Oversetter Astri Ghosh har hatt Faiz sine dikt med seg gjennom hele livet. Ghosh hadde lenge hatt et ønske om å fremme sørasiatisk litteratur i Norge, og tok derfor initiativet til å oversette flere sørasiatiske forfattere. Blant dem var Faiz Ahmad Faiz.

Den oversatte diktsamlingen inneholder 50 av Faiz sine mest kjente og kjære dikt. Ghosh har, ved hjelp av andre Faiz-entusiaster, brukt to år på å samle og oversette diktene.

Ghosh ble født i India og er flytende i urdu. Hun vokste opp i et hjem preget av litteratur og språk, og litteratur og poesi ble naturligvis svært viktig i livet hennes. Hun ble i ung alder introdusert for Faiz sin litteratur, og har bært den med seg siden.

– Faiz har vært en stor inspirasjon og trøst i vanskelige dager for meg, sier hun.

Palestinsk poesi

Ghosh synes det er på tide at den berømte poeten endelig blir oversatt til norsk. Personer med pakistansk bakgrunn har bodd i Norge i over 50 år, men dette er første gang en pakistansk forfatter eller dikter blir oversatt til norsk av et forlag.

Ghosh ønsket å inkludere dikt “alle” kjenner: både beundrere av Faiz, og de som kjenner ham i Vesten fra engelske versjoner av diktene.

I tillegg ønsket hun å oversette noen av diktene som ikke er like kjente, samt å inkludere noen av diktene han skrev i fengsel, og mens han var i eksil. Det var i tillegg viktig for oversetteren å inkludere dikt som handlet om tema som også i dag er relevante, som ytringsfrihet og krigføringen på Gaza-stripen.

– Diktene om Palestina er like aktuelle nå i dag som når han skrev dem, sier Ghosh.

På Mela-huset trekker Ghosh frem diktet “Voggesang for et palestinsk barn” og leser høyt opp et utdrag av diktet.

Gråt ikke, lille venn

mamma gråt

og har lagt seg til å sove

Gråt ikke, lille venn

pappa gikk nettopp inn

i den evige hvile

Gråt ikke, lille venn

broren din sprang sin vei

for å lete etter sommerfugler

– Kunne vært skrevet i dag

Publikums øyne er klistret til Ghosh mens hun leser ordene. Faiz skrev dette diktet etter Israels angrep i Beirut i 1982, som resulterte i store ødeleggelser og flere tusen drepte.

Diktet kan minne om situasjonen som utspilles på Gaza-stripen i dag, der nesten 70 tusen palestinere er drept. Blant disse er over 20 tusen barn drept av Israels krigføring.

– Urettferdighet, tyranni og undertrykkelse i verden fortsetter, og derfor er budskapet hans fremdeles så relevant og viktig, sier datteren Hashimi.

Poesien om palestinerne er kun noen eksempler på de høyaktuelle og tidløse temaene han skrev om og kjempet for, og er en av de fremste grunnene til at så mange fremdeles leser, deler og verdsetter den pakistanske poeten.

– Han representerer den vanlige arbeideren og mannen som jobber på kontoret. Han representerer kvinnen som sitter hjemme og blir torturert, og jenta som blir nektet skolegang og blir giftet bort i en alder av ti år, sier Hashimi om hvorfor han 50 år senere er like relevant og kjent som da han levde.

Stor ære

Hashimi har en lang og imponerende karriere i TV-bransjen bak seg. Samtidig har hun jobbet mye for å kjempe for kvinners rettigheter og muligheter i Pakistan, og skapte historie da hun ble den første kvinnelige programdirektøren i Pakistan Television (PTV).

Likevel ønsker hun å være kjent som datteren til Faiz. Derfor har hun brukt de siste tiårene på å fremme litteraturen og verdiene hans gjennom Faiz Foundation Trust. Stiftelsen arrangerer blant annet en årlig festival som feirer litteraturen med hjelp av musikk, kunst og aktiviteter.

Hun får tårer i øynene når hun snakker om hvordan hun husker faren. Ettersom han lenge var fengslet og i eksil, fikk hun ikke oppleve Faiz som familiefar og klippe i livet. Hun deler likevel minner hun holder nær hjertet, som måltidene de delte da hun var tenåring og store familiemiddager da hun selv fikk barn.

Sosiale og politiske problemer i Pakistan har ikke endret seg mye på mange år, mener Hashimi. Hun sier at Faiz har en formidlingsevne som får mottakeren til å relatere og føle seg sett.

– Til og med i dag føler de at han snakker om dem, sier hun.

– Tiden er ikke forbi

Khalid Salimi er initiativtaker til Melafestivalen, har hatt sentrale roller i Antirasistisk senter i Oslo og SOS Rasisme, og har vært direktør for Melafestivalen og Melahuset. I dag jobber han som redaktør for den uavhengige kulturpolitiske stiftelsen Samora Forum som diskuterer ulike aspekter ved kulturelt mangfold, rasisme og migrasjon.

Han var i ung alder samfunnsengasjert, og har jobbet som journalist og redaktør, både i Norge og i Pakistan. Han forteller om pakistanske tradisjoner, og hvorfor han tror Faiz fremdeles blir oversatt og lest.

– Jeg er vokst opp med en muntlig tradisjon, og dikt er lett å huske og overføre videre, sier Salimi.

Pakistan er fremdeles et land med sosiale og politiske utfordringer. Taliban og tilhengere av al-Qaida kontrollerer deler av landet, noe som bidrar til uroligheter. Svak økonomi og religiøse og kulturelle faktorer preger rettssikkerheten, det blir stadig rapportert om barnearbeid og kvinnediskriminering.

Konflikten med India har tappet utdanningen, helsevesenet og infrastrukturen for økonomiske ressurser, som i stedet går til militæret. Analfabetismen er høy. Kun litt over halvparten av befolkningen i Pakistan kan lese og skrive.

– Kultur og dikt er motstandsinstrument, sier Salimi.

Derfor står de muntlige og rytmiske diktene til Faiz fremdeles så sterkt i den pakistanske kulturen. Tiden med problemene Faiz skrev om, er derfor ikke forbi.

Holdninger har endret seg

Pakistanske dikt har en dyp tradisjon med å bli fremført sammen med musikk. Faiz sine dikt blir ofte fremført med musikk, både på den Internasjonale Faiz-festivalen og på boklanseringen i Oslo.

Hashimi forteller at mennesker de siste årene har reist fra hele verden for å delta på festivalen.

– Det får meg til å innse hvor forelsket folk fremdeles er i ham og verkene hans.

Beundringen og takknemligheten for den pakistanske poeten var ikke alltid like sterk. Hashimi forteller at hun levde i skyggen til en kontroversiell mann da hun vokste opp, og at det skapte utfordringer, både personlig og profesjonelt.

Fra hatet til elsket

Han var spesielt kontroversiell under Mohammad Zia-ul-Haqs lederperiode. Hashimi beskriver at bare å nevne navnet hans var farlig, og at hun gikk glipp av forfremmelser i sin egen karriere på grunn av etternavnet.

Nå, derimot, blir dikteren sitert av presidenten i Pakistan, er oversatt til flere titalls språk og blir lært bort til yngre generasjoner.

Faiz Ahmad Faiz levde et langt og innholdsrikt liv. Han hadde god utdanning, mange ulike jobber, besøkte land over hele verden. Han var hatet, fengslet og sendt i eksil.

I dag hylles og feires Faiz verden rundt, og diktene hans gir mennesker følelsen av å bli sett, hørt og forstått.