Hjem Nyheter Innsikt Integreringsfeltet vil fremme norske løsninger

Integreringsfeltet vil fremme norske løsninger

Moss-ordfører Simen Nord mottok prisen sammen med flere av kommunens ansatte som jobber med bosetting og integrering av flyktninger.
Foto: Claudio Castello
Lenge har norsk integreringspolitikk sammenliknet seg med svensk. Nå vil man fremme egne løsninger på feltet.
Lenge har norsk integreringspolitikk sammenliknet seg med svensk. Nå vil man fremme egne løsninger på feltet.

Sammenliknet med øvrig befolkning, er innvandrere og deres barn mer utsatt for utenforskap, ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

– Flere barn vokser opp i fattige familier, flere gutter på yrkesfag dropper ut av skolen, og for mange mødre har ikke jobb – selv etter flere år i Norge.

– Samtidig peker mange piler i riktig retning. Flere fordrevne fra Ukraina finner seg jobb, og de som er født og oppvokst i Norge, tar høyere utdanning og får bedre økonomi enn sine foreldre.

Et samfunn hvor flesteparten blir integrert

Årets årskonferanse Integrering i Norge – La oss snakke om norske tilstander ble åpnet av arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng fikk åpne konferansen.
Foto : Claudio Castello

Konferansen tok opp både utfordringene og det gode man har oppnådd så langt.

– Et samfunn med små forskjeller og like muligheter gir flere frihet til å leve gode liv. Og et samfunn som inkluderer alle blir bedre for alle.

Videre sa hun i talen at flesteparten i Norge blir godt integrert.

– Integreringen går godt i Norge på mange områder. Ikke minst takket være alle dere som jobber med integrering og inkludering hver eneste dag. Og de fleste innvandrere er i arbeid. Ungdommer har høy utdannelse, deltakelse i arbeidsliv og i samfunnsliv på lik linje med resten av befolkningen.

Fortsatt vedvarende lavinntekt

Stenseng viste til at 68 prosent av innvandrere i Norge er i jobb, sammenliknet med 80 prosent i øvrig befolkning.

– Flere innvandrerfamilier lever i lavinntekt og fattigdom, som kan medføre at ungdommer får færre muligheter enn andre unge. Det fører til at arbeidslivet går glipp av store ressurser, og det skaper økonomiske og sosiale forskjeller. Derfor er det et veldig viktig mål for oss å få flere innvandrere inn i arbeidslivet, sa hun i sin tale.

Ulike virkemidler

Et av virkemidlene regjeringen har foreslått er å etablere en forsøksordning der kvinner som har kommet på familiegjenforening skal få tilbud om introduksjonsprogram.

– Ordningen skal gjennomføres i utvalgte kommuner, som vil få et tilskudd for deltakeren i forsøket. Og målet er klart, flere innvandrerkvinner i arbeid.

En annen er å innføre en integreringserklæring.

– Erklæringen skal gi nyanbefalte flyktninger og familiemedlemmer informasjon om plikter og rettigheter som møter det i Norge. Erklæringen gjør det tydelig at deltakeren i introduksjonsprogrammet har en forpliktelse til å delta i arbeidsliv og samfunnsliv og bli selvforsynt. Den slår fast at kvinner og menn har like rettigheter i Norge, og at alle har rett til å bestemme over sitt eget liv.

Fremmer tillit mot utenforskap

IMDi-direktør Liber Riber-Mohn snakket om viktigheten av tillit.

IMDi-direktør Libe Riber-Mohn ser det som viktig å styrke tilliten i kamp mot utenforskap.
Foto : Claudio Castello

– Når tilliten forsvinner, mister vi båndene som holder oss sammen. Fellesskapet kan svekkes, og utenforskap og kriminalitet vokse fram. Derfor så er det ekstremt viktig å forebygge segregering og større forskjeller.

Vi skal aldri lukke øynene for utfordringene, sa hun videre.

– Men vi skal heller ikke la problemene skygge for det store bildet. De færreste unger går rundt med kniv, eller raner jevnaldrene. Flesteparten av foreldre ønsker seg det beste for sine barn. Vi har mindre forskjeller mellom fattig og rik enn de aller fleste andre land. Og velferdsstatens institusjoner bidrar til høy sosial mobilitet og til likere muligheter.

IMDi-sjefen opplevde selv utfordringer som yngre, og sammenliknet seg med andre unge kvinner som gjennomgikk det samme, eller langt verre.

– Litteraturen og biblioteket reddet meg. Ikke bare bøkene, men møtene på biblioteket og følelsen av samhold. For Daniela var det mangfoldsrådgiveren som reddet henne ut av et ufrivillig utenlandsopphold. For Anna, som flyktet fra Ukraina, var det Jobbsjansen. Felles for oss var det åpnet seg en mulighet og at vi grep den.

Kvinners utfordringer

Et forskerpanel bestående av Hanne Kavli, daglig leder i Fafo, Anne-Britt Djuve, instituttleder på OsloMet, Kristin Kvanvig, avdelingsdirektør i Nav og Anita Wamai, prosjektleder i bydel Grünerløkka, så på kvinners situasjon.

Et forskerpanel så spesielt på kvinners jobbintegrering.
Foto : Claudio Castello

For Djuve var det viktig å påpeke at utviklingen i jobbmarkedet legger større vekt på formell kompetanse.

– Kvinner har i snitt lavere utdanning enn menn når de kommer til Norge, særlig fra land hvor folk i utgangspunktet har lite utdanning. Det er viktig, det er viktig å ikke undervurdere betydningen av formell kompetanse for å få en stabil og god tilknytning til arbeidslivet i Norge.

Uregulerte forhold

Gruppen er sårbar med tanke på at mange får seg jobb i det uregulerte arbeidslivet.

– For mange er det ikke alltid nok å få en fot innenfor og så er lykken gjort. Vi har deler av norsk arbeidsliv som ikke er godt regulert. Og i de deler av arbeidslivet er innvandrerbefolkningen overrepresentert.

Forskerkollegaene var enige i at myndighetene må rette fokus på arbeidslivet.

– Her må vi sørge for gode og ryddige arbeidsforhold i de delene av arbeidslivet der hvor innvandrere er overrepresentert. Det er ikke en oppgave for en flyktningkonsulent, en norsklærer eller et mangfoldtiltak. Det er en jobb for hun som innledet konferansen her i dag, i samarbeid med partnerne i arbeidslivet.

Frivilliges rolle

Nasreen Begum fra Bydelsmødre Norge var også tilstede på konferansen. Organisasjonen hennes er aktiv med ulike tiltak som skal fremme jobbdeltakelse blant minoritetskvinner.

Nasreen Begum fra Bydelmødre Norge vil at jobbtiltakene overfor minoritetskvinner skal ha mer langsiktig fokus.
Foto : Claudio Castello

Hun er positiv til at man nå i større grad snakker om norske løsninger på norske integreringsutfordringer.

– Jeg synes det er fint at de kommunene samarbeider mer med frivillige, og at dette er en jobb man ikke kan gjøre alene. Her handler det om samskaping mellom kommunene og frivillige, som gjør at man når ut til enda flere, sier hun til Utrop.

Viktig å styrke foreldrerollen

En del av programmet ble også viet til ungdomskriminalitet, blant annet gjennom et eget ungdomspanel. (Les Utrops sak)

For henne har foreldrerollen mye å si.

– I forebyggingen av ungdomskriminalitet er det avgjørende at ulike instanser samarbeider, og at man styrker foreldrerolle. Og at man snakker på et språk hvor man forstår hverandre. Integrering kan ikke bare å fokusere på ungdommene, men på hele familien.

Ha mer målrettet jobbtiltak

Når det gjaldt minoritetskvinners utfordringer på jobbfeltet, tenker Begum at man må ha økt målretting.

– Jobbsjansen er et veldig flott tiltak, men jeg synes at kvinnene der skal kunne få mulighetne til å ta videregående skole eller et yrkebasert kurs, ikke kun de midlertige kursene som de ofte går på, og som langsiktig ikke har noe utbytte av.

Ting må være målrettet, og å få opp kvinnenes jobbdeltakelse handler om mer enn at de skal gå på Nav.

– Kvinnene som går på videregående eller yrkestiltak, skal slippe å velge kursene som ikke gir noen effekt. At opplegget også tilpasses slikt at de kan forsørge familien, dekke barnehageplass eller SFO-ordning for sine barn. Hvis det offentlige bruker midlene til videregående skole eller yrkebaserte kurs, vil tiltakene bli mer effektive.