Statssekretæren fra Stovner

Usman Ahmad Mushtaq (Ap) er statssekretær under Jan Christian.Vestre
Foto: Anna Grieshaber-Fjesme
Usman Ahmad Mushtaq vokste opp i en blokkleilighet i Tante Ulrikkes vei med fire søsken og to foreldre. Han tilbrakte store deler av barndommen på Stovner senter sammen med vennene, og var sjeldent lengre bort fra Groruddalen enn Oslo sentrum. 

– Verden min stoppet på Jernbanetorget, sier han.

I dag er han 36 år gammel, gift og jobber som statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet under Jan Christian Vestre (Ap). 

Mushtaq er utdannet lege og økonom. I løpet av sitt voksne liv har han blant annet jobbet i Verdens helseorganisasjon og UNICEF, bidratt til å opprette EAT Foundation og vært rådgiver til den pakistanske helseministeren under koronapandemien.

Fine Stovner-minner

Mushtaq snakker varmt om hjembydelen, Stovner. 

– Stovner er en helt fantastisk bydel og et fantastisk område, sier han. 

Barndommen beskrives som “helt normal”. Som mange unge gutter hang han mye sammen med kompisene på senteret, fant på ”noe ramp” og hadde noen vansker på skolen. Mushtaq ler mens han forteller om parkeringsplassen i fjerde etasje på senteret.

– Der pleide vi å henge, for vi hadde ikke noe annet sted å gå.

Normal barndom

Mushtaq vokste opp uten sosiale medier, og visste dermed lite om ulikhetene og forskjellene mellom Oslos bydeler. Stovner er en bydel i Oslo som er preget av utfordringer som lavinntekt, lav utdanning og utenforskap. 

– Jeg ble fortalt at det er et myntkast på at en gutt som kommer fra akkurat den samme gata jeg kommer fra, kommer til å fullføre videregående skole, sier han.

Likevel, opplevde han ikke barndommen sin som noe spesielt. Han vokste opp slik han trodde var normalt.

Mushtaq innså først at han hadde hatt en annen type barndom enn andre i Oslo da han begynte på medisinstudiet. Den unge studenten var aktiv i ulike organisasjoner, og ble kjent med forskjellige mennesker, og fikk dermed nye venner. Han forteller om en diskusjon om inntekter med en god venn, som fikk ham til å tenke at de hadde litt ulike oppfatninger av penger og levekår.

– Han kommenterte at han ikke skjønner hvordan folk kan leve på to foreldre som har 400.000 kroner i inntekt hver med to barn. Det måtte være helt umulig, sier han. 

Hjembydelen betyr mye for Mushtaq, og han engasjerer seg sterkt i utfordringene som presenteres og menneskene som bor der.

– Ok, da har jeg lært det

Til tross for den dystre statistikken, skinte vitnemålet fra videregående med gode karakterer, og han kom inn på medisinstudiet. Da hadde han ingen planer om å bli politiker eller jobbe internasjonalt – han hadde et ønske om å jobbe klinisk.

Mushtaq fikk press hjemmefra til å ta høyere utdanning. Foreldrene kom fra Pakistan på 70-tallet. Faren var industriarbeider og åpnet et eget gatekjøkken som barna hjalp til med da de var yngre, mens moren jobbet i barnehage.

– Foreldrene mine hadde et veldig stort ønske om at vi barna skulle ta høyere utdanning, sier Mushtaq.

Mushtaq forteller at det meste i karrieren ikke har vært planlagt: han har takket ja til muligheter når de har åpnet seg. Det samme gjelder hans nåværende stilling som statssekretær.

Han har lært mye forskjellig av de ulike jobbene han har hatt, og brukt erfaringene han har fått til å forstå egne begrensninger til nye utfordringer.

– Jeg har alltid hatt et ønske om å gjøre noe mer, sier han.

Begynner å komme seg

Mushtaq understreker viktigheten av å ha mangfold i arbeidslivet, også i politikken.

– Jeg tenker det er veldig sunt for landet vårt at det politiske ordskiftet reflekterer samfunnet vårt.

Selv om mangfoldet i blant annet lederstillinger ikke dekker befolkningssammensetningen i Norge i dag, har det likevel skjedd en gradvis utvikling, ifølge Mushtaq.

Han mener mangfoldet i politikken begynner å representere slik befolkningen i Norge ser ut i dag, noe som er svært positivt for utvikling og problemløsning.

– Mangfold i arbeidslivet kan bidra til å løse utfordringer og problemer på måter man kanskje ikke hadde gjort uten det mangfoldet, sier han.

Mushtaq trekker frem innvandrerkvinner i kampen for mangfold, og setter lys på noen av problemene de møter i hverdagen.

– Særlig kvinner med minoritetsbakgrunn opplever ufattelig mye hets og sjikanering. Det slipper sånne som meg.

Hjem betyr mye

Selv om Usman Ahmad Mushtaq kun er i midten av 30-årene, snakker han om 20-årene som et fjernt minne.

– Livet mitt endret seg da jeg giftet meg, sier Mushtaq.

I tyveårene reiste han mye internasjonalt, og var svært aktiv i ulike organisasjoner. Det var vanskelig å prioritere familieliv og venner, da det var alltid noe som skjedde.

– Det har jeg blitt mye flinkere på nå. Når jeg kommer hjem nå, så er jeg hjemme, sier han.

Etter lange dager på jobb med møter og reiser, prøver han alltid å rekke hjem til middag. Da det ikke alltid går, er det helgene som gjelder. Mushtaq roser kona si og den norske kulturen.

– Det går bare med en partner som forstår.

Liker å stå på ski

Da Mushtaq giftet seg med Nena for et par år siden, flyttet hun til Norge fra USA. Mushtaq er takknemlig for at Norge har et samfunn der det er forståelse for at man har et familieliv utenfor jobben.

En fast rutine i helgene er å se på Formel 1, der han heier på tidligere verdensmester Lewis Hamilton.

Han rister på hodet.

– Det er jo litt synd, han har jo hatt en helt rævva sesong i Ferrari, så det er litt nedtur å se på det.

Mushtaq har ikke mye tid til overs for hobbyer. Han er glad i å stå på ski, men har ikke tatt seg mange turer i bakken etter han flyttet tilbake fra Genève. Han liker å dra på gå- og joggeturer med kona rundt Songsvann.

Det viktigste er å nyte tiden han har når han ikke er på jobb.