Hjem 2026 Utg 22-04.06.2026 Ali Jones Alkazemi: Fra sjiamuslimsk oppvekst til katolsk dåp

Ali Jones Alkazemi: Fra sjiamuslimsk oppvekst til katolsk dåp

Ali Jones Alkazemi debuterer med boken Jeg, en kristen-muslimsk ateist, en religionsfilosofisk memoar om tro, tvil, klasse og tilhørighet, sier han.
Foto: Privat
Ali Jones Alkazemi skriver om tro, klasse og minoritetserfaring i debutboken Jeg, en kristen-muslimsk ateist. Nå etterlyser han mer nysgjerrighet og mindre forenkling i norsk islamdebatt.
Ali Jones Alkazemi skriver om tro, klasse og minoritetserfaring i debutboken Jeg, en kristen-muslimsk ateist. Nå etterlyser han mer nysgjerrighet og mindre forenkling i norsk islamdebatt.

Ali Jones Alkazemi debuterer nå med boken Jeg, en kristen-muslimsk ateist – en ung manns religiøse reise, utgitt på Kagge.

I boken skriver Alkazemi om en trosreise som begynner i en sjiamuslimsk barndom i Oslo, går gjennom ateisme, nihilisme og internettkultur, og ender med at han lar seg døpe i Den katolske kirke. Aftenposten har også omtalt boken som en personlig fortelling om en religiøs og kulturell søken.

Alkazemi har norsk-irakisk bakgrunn og er oppvokst i Oslo. Han er utdannet filosof ved Universitetet i Oslo og arbeider med en doktorgradsavhandling om politisk teologi, katolisisme, marxisme og klimakrisen.

Mener islamdebatten blir for enkel

Til Utrop utdyper Alkazemi hvordan islam ofte behandles i norsk offentlighet.

På spørsmål om islam har fått en særstilling i integreringsdebatten, svarer han at islam må forstås i en større religionshistorisk sammenheng.

Han peker på at abrahamittiske religioner, som jødedom, kristendom og islam, historisk har hatt en evne til å skille seg fra storsamfunnets kultur og statlige ideologi.

– Det kritiske og rare med abrahamittiske religioner er at de evner å adskille seg fra offisiell statlig ideologi og fra storsamfunnets kultur ved å nekte å la seg assimilere, og der religion fungerer som en selv-segregerende kulturell teknologi. Det er både en kilde til frigjøring og ufrihet, alt ettersom, sier Alkazemi.

– Grensen går når nyansene forsvinner

Alkazemi mener grensen mellom saklig religionskritikk og mistenkeliggjøring av muslimer går der kompleksiteten forsvinner.

– Det finnes nesten ingen i norsk offentlighet, både fra muslimsk og ikke-muslimsk hold, som evner å kommunisere denne kompleksiteten på en tilstrekkelig måte. Enten er man en ideologisk forsvarer av islam eller det motsatte, sier han.

– Islam er interessant og ekstremt komplekst. Når dette ikke kommer frem, enten det er i kritikk eller forsvar, blir det fordummende.

Han mener terrorangrepet 11. september 2001 fortsatt preger Vestens forhold til islam.

– Jeg tror vi i Vesten fremdeles lever i traumet etter 11. september 2001, og at et kulturelt traume har gjort at svært mange sliter med å vise nysgjerrighet for religionen, sier Alkazemi.

Avviser at muslimer ikke tar oppgjør

Et tilbakevendende spørsmål i norsk offentlighet er om norske muslimer er for dårlige til å ta et tydelig oppgjør med konservative eller reaksjonære miljøer i egne rekker.

Alkazemi avviser premisset.

– Nei. Dette hører vi om hele tiden, sier han.

Han mener debatten ofte blir mer opptatt av personlige oppgjørsfortellinger enn av faktisk teologisk og idéhistorisk diskusjon.

– Det er mer interessant å diskutere og kritisere islamsk teologi isteden, sier han.

Mener islam ofte misforstås

– Mange undervurderer hvor rasjonell og tilgjengelig islamsk teologi kan være.

Han mener islam, i flere av sine retninger, ofte er mer fornuftsnær enn mange antar.

– Jeg tror folk misforstår at islam ofte har en enkel teologi i sine ulike forgreninger som er forståelig for mange ateister om de vil sette seg inn i det, sier han.

Samtidig understreker han at islam ikke bare er teologi.

– Islam er mye mer enn bare teologi. Det er også blandet sammen med kulturer og politikk, sånn at disse teologiske poengene ikke kommer godt nok frem, sier Alkazemi.

Han mener også at islam, i visse tolkninger og anvendelser, kan knyttes tett til sosial rettferdighet.

– Islam er langt mer kompatibelt med kampen for sosial rettferdighet i visse anvendelser enn mye kristendom, sier han.

Tro, internett og minoritetserfaring

Boken tar også opp hvordan religiøsitet formes av samtiden. Boken presenteres som en fortelling om utenforskap, tilhørighet, tvil og tro, og om hvordan religion kan være knyttet til klasse og sosiale relasjoner.

Alkazemi ønsker ikke å skrive en klassisk konverteringshistorie der én religion vinner og en annen taper.

– Det er en konversjonsbok som ikke forsvarer noen religion, men heller prøver å presentere hvordan en trosreise kan forløpe seg for en ung person i dag, har han sagt til Bok365.

For ham handler boken like mye om sosial bakgrunn, klasse og miljø som om teologi.

– Religion knyttes sjeldent til klassetilhørighet, sosiale motsetningsforhold og det veldig konkrete. Dette har jeg forsøkt å riste litt på, sier han.

Alkazemi sier han vil at leserne skal sitte igjen med en større forståelse av samspillet mellom overbevisninger og motsetningsforhold i samfunnet – mellom religion, klasse og filosofi.

Har mer på blokka

Alkazemi forteller at han har hatt en forfatterdrøm siden tenårene. Selv om han nå debuterer, er han usikker på om én bok er nok til å kalle seg forfatter.

– Det føles bra, selv om jeg er usikker på om man er forfatter etter å ha skrevet én bok. Men flere kommer, sier han.

Han har allerede flere mulige temaer for kommende bøker: antisemittisme, kjærlighet, menneskerettigheter og selvhjelpskultur.

Fakta: Ali Jones Alkazemi

Navn: Ali Jones Alkazemi
Født: 2000
Bakgrunn: Norsk-irakisk
Oppvokst: Oslo
Yrke: Forfatter, filosof og doktorgradsstipendiat
Aktuell med: Jeg, en kristen-muslimsk ateist – en ung manns religiøse reise
Forlag: Kagge
Temaer: Religion, klasse, filosofi, minoritetserfaring, tro og tvil