Foto: KI
Søksmålet ble levert 7. juli av Iranian American Legal Defense Fund og Public Citizen Litigation Group. De anklager amerikanske myndigheter for å ha brutt regler som skal beskytte konfidensialiteten til asylsøkere.
Ifølge AP hevder saksøkerne at amerikanske tjenestepersoner har delt informasjon med iranske representanter gjennom møter formidlet via Pakistans ambassade. Pakistan representerer Irans interesser i USA, siden USA og Iran ikke har fulle diplomatiske forbindelser.
Opplysningene skal, ifølge søksmålet, blant annet ha handlet om asylsøkeres identitet, politiske aktivitet, religiøse konvertering, seksuelle orientering og familieforhold.
– For mange iranske asylsøkere kan slike opplysninger være selve grunnen til at de frykter forfølgelse.
Frykter press om retur
Saksøkerne hevder at informasjonsdelingen har blitt brukt for å presse iranske asylsøkere i ICE-forvaring til å returnere til Iran. Flere av dem skal være politiske dissidenter, medlemmer av religiøse minoriteter eller LHBT+-personer.
Dersom opplysningene er delt med iranske myndigheter, kan det ifølge søksmålet øke risikoen for fengsling, tortur eller annen forfølgelse ved retur.
Saken kommer samtidig som Trump-administrasjonen har ført en hardere linje i innvandrings- og deportasjonspolitikken. Ifølge AP avviser Department of Homeland Security påstandene og sier at ICE følger gjeldende lover og regler for konsulær kontakt og returprosesser.
Ber retten stanse praksisen
Søksmålet ber retten stanse den påståtte informasjonsdelingen og oppnevne en uavhengig kontrollør for å sikre at myndighetene følger konfidensialitetsreglene.
Anklagene er ikke er rettslig avgjort, og amerikanske myndigheter bestrider dem.
For asylretten kan saken likevel bli prinsipielt viktig. Asylsystemet bygger på at personer kan fortelle myndighetene om politisk forfølgelse, religion, seksualitet og andre sensitive forhold uten at opplysningene deles med landet de flyktet fra.
