Foto: Hina Aslam
– Jeg har forsøkt å lage denne filmen i ti år. Vi har jobbet med manuset like lenge. Grunnen til at jeg følte det var mer akutt enn noensinne akkurat nå, er at jeg merket at den yngre generasjonen – inkludert mine egne barn – begynte å glemme hva som faktisk skjedde i 2001, sier regissør Ingvild Søderlind.
Hun vokste selv opp på Holmlia og var ti år eldre enn Benjamin Hermansen da han ble drept av tre nynazister i 2001.
– Jeg husker drapet veldig godt. For alle som bodde på Holmlia, var det som om noen skar oss i hjertet. Det gjorde noe med en hel generasjon unge som tenkte: «Dette kunne vært meg». Det vokste opp et sinne i meg, forteller hun.
Skildrer nynazistene fra innsiden
Filmen som heter “Drapet på Benjamin Hermansen” skildrer en historie om ekstremisering og dehumanisering i sin aller ytterste konsekvens. Regissøren avslører at filmen vil inneholde scener som kan vekke reaksjoner og oppleves som vonde for mange.
– Noe som er kontroversielt med vår film, er at vi skildrer nynazistmiljøet innenfra i noen scener. Det har vært et bevisst valg. Det er et troll som må holdes opp mot lyset. Det er viktig at folk faktisk får se hvor destruktive, voldsforherligende og farlige disse miljøene er. De tror ikke på historien, og de tror ikke på vitenskapen. De lokker til seg sårbare unge ved falske lovnader om omsorg og tilhørighet, advarer regissøren.
At kreftene fremdeles eksisterer, fikk filmcrewet bevis på under innspillingen. Samtidig som de filmet scener til filmen, ble det arrangert en konsert med nynazistiske band på Romerike – en konsert som ble stoppet etter mobilisering fra blant annet Antirasistisk Senter.
– Det går feil vei nå. Mange av de tingene ungdommene jeg har jobbet med på denne filmen forteller, er ting som overhodet ikke burde foregått i dag. Selv om jeg er etnisk norsk og ikke har opplevd rasisme på kroppen, har vi i majoriteten et enormt ansvar for å bygge et samfunn der vi ser mennesker for de unike individene de er.
Blitt fulgt etter i butikker
Hovedrollen som Benjamin spilles av 16 år gamle Leon Elikem Akpan. For ham var historien om Holmlia-drapet kjent fra barndommen av.
– Faren min var en del av det samme miljøet som Benjamin, og vokste opp like i nærheten. Så jeg har hatt god kjennskap til historien hele livet, sier Leon.
Som ung afroskandinav ble han tidlig forberedt av foreldrene på at verden kan være urettferdig.
– Jeg var ganske ung da moren min forklarte meg at det finnes folk i dette samfunnet som ikke aksepterer deg eller liker deg bare på grunn av hudfargen din.
– Har du selv opplevd rasisme i oppveksten?
– Jeg kan ikke si at jeg ikke har opplevd det. Jeg har opplevd å få skjellsord slengt etter meg, og jeg har opplevd å bli fulgt etter av ansatte i butikker fordi de automatisk tror at jeg skal stjele noe. Det er veldig leit, svarer 16-åringen ærlig.
– Men jeg har hatt kjennskap til at ting er sånn fra jeg var liten. Jeg gjør så godt jeg kan for å ikke la det påvirke meg eller gå inn på meg. Jeg tenker bare for meg selv at det ikke er min feil.
En film om sårbar ungdom
Leon har nå valgt å takke ja til å bli ambassadør for den nye nasjonale kampanjen «Norge mot rasisme», som lanseres i forbindelse med fotball-mesterskapet.
– Kampen mot rasisme har utrolig mye å si for meg personlig. Da jeg fikk tilbudet, tenkte jeg meg nesten ikke om før jeg sa ja. Det er et viktig startskudd for å skape fremgang og utvikle et bedre samfunn for folk som er forskjellige.
Regissør Ingvild håper publikum vil se at filmen dypest sett handler om det å være ung og søkende.
– I stor grad er dette en film om hvor mye omsorg man trenger når man er ung. Det handler om unge gutter som leter etter hvem de skal være, og som søker tilhørighet i en sårbar fase av livet. Mitt håp er at vi som samfunn anerkjenner ungdommen og innser hvor mye omsorg og kjærlighet som må legges inn i dem for at de skal ha det bra og bli fine folk, avslutter hun.
