Forskere: Høyreekstremisme handler om mer enn vold

Når Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vurderer ekstremisme, er hovedoppgaven å identifisere personer og miljøer som kan utgjøre en voldstrussel. Derfor legger sikkerhetstjenesten stor vekt på aksept for eller bruk av politisk motivert vold.

Forskerne bak den nye antologien Høyreekstremisme i Norge etter 22. juli mener imidlertid at en slik forståelse ikke er tilstrekkelig dersom målet er å forstå hvordan høyreekstreme ideer oppstår, sprer seg og i noen tilfeller utvikler seg til vold.

Et annet spørsmål enn PST stiller

I bokas introduksjon understrekes det at PST og forskningen arbeider med ulike formål.

PST skal beskytte samfunnet mot konkrete trusler og må derfor konsentrere seg om personer og grupper som kan begå vold.

Samfunnsforskningen har derimot et bredere spørsmål: Hvordan utvikles ideologier, fiendebilder og forestillinger som over tid kan gjøre ekstremisme mulig?

Forskerne argumenterer derfor for at ekstremisme også må analyseres gjennom holdninger, identitet, propaganda, gruppedynamikk og politiske ideer – ikke bare gjennom voldshandlinger.

Ideologi kommer før vold

Ifølge forskerne oppstår ikke terror i et vakuum.

Før volden kommer gjerne et verdensbilde der samfunnet deles inn i «oss» og «dem». Enkelte grupper framstilles som en eksistensiell trussel, mens demokratiske institusjoner og menneskerettigheter mister legitimitet.

I boka defineres høyreekstremisme som en illiberal politisk ideologi som ønsker å undergrave eller erstatte demokratiske institusjoner med et autoritært system, basert på ekskluderende forestillinger om rase, etnisitet eller nasjon. Denne ideologien kjennetegnes av en sterk identifikasjon med en «inngruppe» og et fiendtlig syn på ulike «utgrupper», noe som kan legitimere diskriminering og i ytterste konsekvens vold.

Dermed blir vold forstått som én mulig konsekvens av ekstremismen – ikke som dens eneste kjennetegn.

Derfor er normalisering viktig

Forskerne peker på at dersom oppmerksomheten utelukkende rettes mot terrorhandlinger, kan samfunnet overse hvordan ekstreme ideer gradvis normaliseres.

Konspirasjonsteorier, avhumaniserende språk, forestillinger om at enkelte grupper ikke hører hjemme i samfunnet, eller påstander om at demokratiet er grunnleggende korrupt, kan alle være deler av en utvikling som fortjener oppmerksomhet lenge før noen begår vold.

Det betyr ikke at alle som uttrykker slike holdninger er ekstremister. Men forskerne mener slike ideer kan bidra til å skape et klima hvor høyreekstreme miljøer lettere finner støtte, rekrutterer nye medlemmer og legitimerer sine verdensbilder.

En bredere forståelse av forebygging

Denne forståelsen får også konsekvenser for hvordan samfunnet bør arbeide mot ekstremisme.

Forebygging handler ikke bare om politi og sikkerhetstjenester. Skoler, kommuner, forskningsmiljøer, frivillige organisasjoner og medier spiller også en rolle når demokratiske verdier utfordres og fiendebilder får fotfeste.

Boka argumenterer derfor for at kampen mot høyreekstremisme må føres både gjennom sikkerhetsarbeid og gjennom langsiktig arbeid mot polarisering, diskriminering og avhumanisering.

15 år etter 22. juli

Utgivelsen kommer før 15-årsmarkeringen for terrorangrepene 22. juli 2011. Forskerne mener erfaringene fra de siste femten årene viser at høyreekstremisme ikke kan reduseres til enkeltpersoner eller spektakulære terrorhandlinger.