Nyutdannet lege Mohammed Almashhadani: – Jeg har kreft

Bare dager etter at han kunne feire at han var ferdigutdannet lege, delte Mohammed Almashhadani en personlig beskjed som har berørt tusenvis: Han har fått en sjelden og aggressiv kreftdiagnose.

For mange av Utrops lesere er Mohammed Almashhadani et kjent navn. Siden han kom til Norge som flyktning fra Irak, har avisen fulgt reisen hans fra asylmottak til medisinstudiet ved Universitetet i Oslo. Gjennom årene har han skrevet om integrering, rasisme, helse og betydningen av å gi mennesker reelle muligheter, og tidligere i år fortalte han til Utrop om arbeidet med å bekjempe rasisme og diskriminering i medisinstudiet.

Nå deler den nyutdannede legen en helt annen historie.

I et sterkt innlegg på sosiale medier forteller Almashhadani at han har fått påvist en sjelden, ondartet svulst i kneet.

– Jeg har kreft. Jeg har øvd på å si det høyt. Foran speilet, i bilen, inni meg selv. Og likevel brister stemmen hver gang, skriver han.

Fikk diagnosen før siste eksamen

For bare få dager siden kunne Almashhadani feire fullført medisinstudium. Bildene av en smilende nyutdannet lege ble delt av mange.

Bak smilet skjulte det seg en virkelighet få kjente til.

Han forteller at kreftdiagnosen kom omtrent to måneder før avsluttende eksamen – etter flere uker med smerter.

– Jeg fikk vite det fire til fem uker før den avsluttende eksamenen jeg hadde jobbet mot i sju år, skriver han.

Til tross for diagnosen klarte han å gjennomføre studiet, delta på avslutningsseremonien og være med på avslutningsballet.

Det beskriver han som noe han er dypt takknemlig for.

Langt samfunnsengasjement

Almashhadani har de siste årene markert seg som en tydelig stemme i norsk offentlighet. Han har skrevet og uttalt seg om integrering, like muligheter og rasisme i helseutdanningene, og har vært en sentral pådriver for arbeidet mot diskriminering ved medisinstudiet.

Tidligere i år omtalte Utrop hvordan han tok initiativ til en resolusjon mot rasisme og diskriminering i medisinsk utdanning, et arbeid som fikk bred støtte i Norsk medisinstudentforening.

Nå er det hans egen historie som berører.

I løpet av få dager har innlegget hans blitt delt og kommentert av tusenvis, med støtteerklæringer fra kolleger, medstudenter, pasienter og mennesker som har fulgt reisen hans gjennom flere år.

En av de aller sjeldneste kreftformene

Almashhadani forteller at svulsten er en svært sjelden kreftform.

– Tre til fire tilfeller per million. Som lege lærer man å lese slike tall som statistikk, som noe som skjer med andre. Denne gangen var jeg tallet. For meg er sannsynligheten 100 prosent, skriver han.

Han beskriver øyeblikket da diagnosen kom som et vendepunkt.

– Livet deles plutselig i et før og et etter.

Fra lege til pasient

Innlegget skildrer kontrasten mellom rollen som lege og rollen som pasient.

I flere år har han lært hvordan man møter mennesker i krise. Nå er det han selv som ligger i sykehussengen.

– Jeg har brukt årene mine på å lære den ene siden av sengen. I morgen bytter jeg side. Da er det jeg som skal ha på det tynne tøyet, kjenne det kalde gulvet mot foten og telle ned fra ti mens noen andre tar over.

Han legger ikke skjul på frykten.

Han er redd for behandlingen, redd for konsekvensene sykdommen kan få, og redd for hvordan familien skal oppleve situasjonen.

Samtidig understreker han at kreft ikke er en kamp som alltid kan vinnes.

– Ingen taper mot kreft. De som ikke kommer seg gjennom, gjorde ingenting galt. Kreften bryr seg ikke om hvem du er, eller hvor hardt du kjemper.

Erfaringen vil gjøre ham til en bedre lege

Midt i usikkerheten skriver Almashhadani at han håper erfaringene vil gjøre ham til et mer medmenneskelig helsepersonell.

Han beskriver hvordan små handlinger – et blikk, et navn som huskes eller en hånd på skulderen – plutselig har fått en helt annen betydning.

– De små tingene jeg trodde var detaljer, vet jeg nå ikke er detaljer i det hele tatt. De er alt.

Han håper en dag å kunne ta på seg legefrakken igjen.

– Jeg velger å tro at jeg kommer tilbake. At jeg en dag står i frakken igjen, litt varmere og litt mykere enn før – en bedre lege enn noen forelesning kunne gjort meg til.

Oppfordrer til mer omtanke

Innlegget avsluttes med en oppfordring til å møte andre mennesker med større omsorg.

– Så vær litt mildere med hverandre i dag. Med den fremmede i køen, med kollegaen og med deg selv. Du vet aldri hva noen bærer på akkurat nå.

Han sender også en hilsen til andre som lever med alvorlig sykdom.

– Til deg som også ligger et sted i dag, redd for noe du ikke fikk velge: Du er ikke alene. Jeg er redd sammen med deg. Hold ut.