Foto: Hanna Johre
- Kunnskapsvariasjon blant nordmenn om menneskerettighetene - 18.12.2025
- Jobbtrening skaper reelle jobbsjanser - 18.12.2025
- – En kirke som er åpen for alle - 18.12.2025
Kunnskapen varierer også betydelig mellom ulike grupper, ifølge NIM.
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har sammen med nasjonale menneskerettighetsinstitusjone
NIMs svar viser at 55 prosent av den norske befolkningen mener de kjenner sine rettigheter godt eller svært godt. Samtidig kan bare halvparten nevne en konkret menneskerettighet når de blir spurt.
– Det er positivt at så mange opplever å ha kjennskap til menneskerettighetene, men det er bekymringsfullt at såpass mange ikke kan nevne en eneste rettighet. Kunnskap om menneskerettigheter er helt avgjørende for å kunne kreve at disse rettighetene blir oppfylt, sier direktør i NIM, Kai Spurkland.
Store forskjeller mellom grupper
Undersøkelsen avdekker store forskjeller i kunnskap mellom ulike grupper. Personer med høy utdanning rapporterer høyere kjennskap til sine rettigheter enn dem med lavere utdanning. 58 prosent med høy utdanning sier at de kjenner menneskerettighetene sine godt eller svært godt, mot 43 prosent blant dem med lavt eller middels utdanningsnivå.
Også personlig økonomi spiller inn: Folk som har økonomiske utfordringer oppgir dobbelt så ofte at de kjenner menneskerettighetene dårlig, sammenlignet med dem som klarer seg godt økonomisk. 14 prosent sier at de kjenner menneskerettighetene sine dårlig eller ikke i det hele tatt, mot bare sju prosent av gruppen som klarer seg lett.
At mennesker med særlige utfordringer kjenner menneskerettighetene dårligere enn andre er bekymringsfullt, sier Spurkland.
– Vi vet at mange sårbare grupper er særlig utsatt for ikke å få oppfylt sine grunnleggende rettigheter i utgangspunktet. Hvis de i tillegg har større utfordringer med å kreve sine rettigheter på grunn av utilstrekkelig kunnskap om disse, kan vi få en forskjellsbehandling som er uakseptabel.
Vil gi mer kunnskap
Nesten alle, 96 prosent, sier de har hørt om ytringsfriheten. Religionsfrihet, retten til utdanning og retten til ikke å bli diskriminert er også godt kjent.
Én av fire nordmenn svarer at menneskerettigheter er noe de aldri tenker på. Likevel oppgir de fleste at temaer som bolig, hatprat, tilgjengelighet til offentlige bygg og klimaendringer handler om menneskerettigheter.
– Kunnskaper om menneskerettigheter er ikke noe som bare er «kjekt å ha», det er også en rettighet i seg selv. Dette er også gjenspeilet i det norske læreplanverket. Funnene i denne undersøkelsen tyder imidlertid på at befolkningens grunnleggende kunnskaper om menneskerettigheter bør økes.
