Foto: Claudio Castello
- – Komikere kan ikke knyttes til nasjonalitet - 04.05.2026
- Flere barn og unge holdes tilbake i utlandet - 03.05.2026
- Vandret til terrorrammet moské - 30.04.2026
Under talen sin viste Trump til den pågående svindelskandalen i Minnesota, hvor myndighetene mener flere klan-nettverk med somalisk-amerikanere har svindlet det offentlige for mer enn ti milliarder kroner av skattebetalernes penger.
– Kanskje er de ikke så lav-IQ, disse folkene, siden de er gode svindlere, sa Trump i talen.
Spørsmålet her er, med grunnlag i vitenskapen, tar Trump rett eller feil?
Vitenskapelig basert rasehieriarki
At noen folkegrupper sees på som underlegne er tanker som ble til lenge før Trump inntok maktens korridorer.
I klassisk raselære utgjorde den negroide (svarte) rase en av tre menneskeraser, hvor de to andre var den kaukasoide (hvite) rase og den mongoloide (asiatiske) rase. I dagens klassifiseringsstandarder regnes mennesker som en egen menneskerase, med ulike fenotyper, som gir grunnlag for etniske kategorier.
Historisk går klassisk raselære tilbake til 16- og 1700-tallet, etter at slavehandelen økte kontakten mellom europeere og afrikanere. Hierarkiet som oppsto, ga grunnlaget til vitenskapsrasismen som var fremtredende i genetisk forskning frem til 2. verdenskrig.
Etter krigen kom forskerne til en konsensus om at rasebiologi førte til rangering av mennesker etter bl. a. intelligens, og at dette legitimerte kolonialisme, slaveri og segregering. Ideén om å “forbedre” befolkningen genetisk ble sentral, og førte til tvangssterilisering i blant annet USA, Skandinavia og Tyskland. Rasebiologien ble sett på som en forløper til nazistisk ideologi, og forkastet.
Ny vår?
Flere tiår etter ser imidlertid denne strømningen til å få gjennomslag igjen hos enkelte.
I USA regnes statsviter Charles Murray som sentral. I 1994 ga han ut den omstridte boken The Bell Curve, som i to av bokens kapitler diskuterer hvilken rolle IQ spiller for å forklare økonomiske sosiale forskjeller i USA.
Sammen med den nå avdøde Harvard-professoren Richard J. Herrnstein skrev begge om varige forskjeller i rase og intelligens, og diskuterer implikasjonene til denne forskjellen.
Spesielt regnes denne sitaten fra Murray som omstridt, som forskningen i boken:
Debatten om hvorvidt og hvor mye gener og miljø har med etniske forskjeller å gjøre, er fortsatt uavklart.
Også ytre høyre-aktivisten Curtis Yarvin har vært en figur på feltet. Yarvin blir beskrevet som nyreaksjonær, og har hevdet at hvite har høyere IQ enn svarte. Yarvin har også påvirket fremtredende forretningsmenn som Peter Thiel, samt Trumps tidligere strateg Steve Bannon og USAs nåværende visepresident J.D. Vance.
Omstridt forskning
I 2019 ble en omdiskutert undersøkelse om nordmenns syn på menneskeraser og IQ offentliggjort av Fafo.
Undersøkelsen ba folk ta stilling til påstanden: «Jeg tror noen menneskeraser rett og slett er smartere enn andre», hvor en av fire svarte ja på spørsmålet.
Rapporten skapte reaksjoner. Sjef i Bufetat, Mari Trommald, sa seg overrasket over at så mange hadde stereotype holdninger, og at rase betyr noe for intelligens.
Fafo fikk også kritikk for metodebruk, og i juni samme år trakk Fafo rapporten for korrigering.
– Gamle idéer i ny drakt
Norsk-somalier, forsker og professor Paul Thomas ved USN kjenner til kompleksiteten rundt et så politisk omstridt tema som etnisitet og IQ. Likevel har han et klart standpunkt.
– Når Trump kaller somaliere for “uintellingente”, føler jeg meg truffet, som svart og som nordmann med somalisk bakgrunn.
Strukturell rasisme kan ofte knyttes til disse oppfatningene.
– Til tross for en doktorgrad fra Kings College London og mastergrader fra OsloMet, søkte jeg i flere år 400 jobber uten å få napp, til tross for at Norge er et samfunn med høy mobilitet.
I akademiske sirkler er dette en avlegs diskusjon. Likevel er Thomas bekymret.
– Her har vi en tankegang som var dominerende på 1700- og 1800-tallet, hvor man rangerte mennesker i et hierarki. En sentral skikkelse var den svenske botanikeren Carl von Linné, som plasserte svarte mennesker nest nederst og hevdet de var intellektuelt underlegne. Vi ser nå, spesielt i USA med Donald Trump, en gjennopplivning av denne klassiske biologiske rasismen.
Når Trump kaller somaliere for uintelligente, er det ikke bare retorikk – det er en gjenoppliving av rasetenkning
Innvandringsrestriksjoner etter intelligens
Thomas viser til at amerikansk offentlig debatt, sent i 1800- og tidlig 1900-tall, under den store bølgen med eugenikk (raserenhet) rangerte også europeere.
– Hvithetsbegrepet man hadde dengang ekskluderte grupper som katolske irer og italienere, og østeuropeere. Hvor kun protestantiske angelsaksere, altså etterkommere av britene som koloniserte Nord-Amerika, ble ansett som majoriteten. Europeere som ikke var en del av dette snevre hvithetsbegrepet ble også sett på som mindre intelligente, og hindret innreise.
– Hvorfor bekymrer temaet deg som forsker?
– Når ledere som Trump kaller somaliere for “søppel” er det alvorlig. Historien viser at dehumanisering ofte skjer før folkemord – vi så det i Nazi-Tyskland, der Hitler kalte jøder for “rotter”, og i Rwanda i 1994 da tutsier ble kalt “kakerlakker”. At USA, som skal være et demokratisk fyrtårn, har en leder som bruker slike uttrykk, er sjokkerende, mener han.
Historien viser at dehumanisering ofte kommer før grove overgrep
Tilbakeviser retorikken
Trumps påstander om lavt IQ blant somaliere stemmer heller ikke med virkeligheten, fremhever han.
– I delstaten Minnesota er somaliere kjent for å være svært hardtarbeidende. Selv om det har vært noen saker med misbruk av offentlige midler som involverer 70–80 personer, brukes dette for å stemple over 200.000 mennesker.
Thomas sier nesten spøkefullt og ironisk:
– Kanskje vi burde heller sagt at somaliere i USA har høy IQ? Flesteparten har amerikansk statsborgerskap, er integrerte og har egne bedrifter. Folk som kongresskvinnen Ilhan Omar og professoren Abdi Samatar viser gruppens bidrag til samfunnet.
Kulturbetingede tester
Videre viser han til at IQ-tester ofte er kulturelt betinget.
– Et eksempel fra norsk forskning viser hvordan barn med minoritetsbakgrunn ble testet i sin kunnskap om norske bær og trær. Hadde de blitt spurt om palmetrær fra Irak, ville de visst mer enn nordmenn.
IQ er mer knyttet til levekår enn til rase, fastslår han.
– Når levekårene og den kulturelle kapitalen øker, ser vi også at IQ-skårene øker. IQ brukes ofte som et politisk verktøy av ytre høyre for å rettferdiggjøre ulikhet og demonisere andre.
Kritisk tenkning viktig
Thomas har også flere akademikerkolleger i USA som er sterkt bekymret for strømningene.
– Trumpismen holder på å bli institusjonalisert, og har en form for hevnagenda for det de anser har vært en “langvarig venstrevridd overtakelse av universitetene”. Vi ser økende avinvestering i studier, inkluderingsprogrammer og læresteder, og satsing på forskning som er “nasjonsvennlig”. Fortsetter dette kan Murray bli obligatorisk lesning om 10-20 år.
Å ha en åpen diskusjon og fremme kritisk tenkning blir viktig i kampen mot den nye vitenskapsrasismen, mener han.
– I denne kampen må vi få med oss så mange som mulig. Vi må ta tak i kanselleringskulturen som har preget lærestedene, og som i første omgang ga næring til høyreradikale strømninger i akademia vi opplever for tiden. Vi må tørre å gå i dialog med de som har andre synspunkter, engasjere de unge, spesielt unge menn som kanskje føler seg marginalisert. Ellers risikerer vi at slike forestillinger om IQ og rase blir mainstream igjen.
