Foto: Astrid Waller
Stortinget og regjeringen ønsker økt integrering av ukrainske flyktninger og at flere skal ut i arbeid. Samtidig reduseres tilskudd til norskopplæring etter 01.01.2026.
– Vi skal stille de samme kravene til de som kommer til Norge, som de som allerede bor her. Regjeringen sin integreringspolitikk handler om å få innvandrere ut i arbeid eller utdanning, og at de deltar i samfunnet ellers, sier statssekretær Kjetil Vevle.
Har ikke samme rettigheter
Siden 2023 har kommuner kunne «søke» om tilskudd til å gi utvidet norskopplæring til personer som hadde behov for dette utover ettårs gratis norskopplæring. De som har fullført videregående skole kunne få inntil 18 måneder med utvidet norskopplæring, mens de som ikke hadde videregående kunne få opptil 36 måneder. Tilbudet var likt for alle flyktninger. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2026 avviklet tilskuddet til utvidet norskopplæring.
Etter at regjeringen har kuttet finansieringen til utvidet norskopplæring i kommunene for ukrainske flyktninger, melder flere kommuner at de ikke har økonomi til å fortsette ordningen for egen regning.
Selv om regjeringen stiller samme krav til integrering blant ukrainske flyktninger som til flyktninger fra andre land, har ukrainske flyktninger ikke samme rettigheter som andre flyktninger.
– Midlertidig kollektiv beskyttelse danner ikke i seg selv grunnlag for permanent opphold, men gir rett til familiegjenforening og rett til å jobbe. Utgangspunktet er at ukrainske fordrevne skal returnere når situasjonen i Ukraina tilsier det, forklarer Kjetil Vevle.
ukrainske flyktninger har ikke samme rettigheter som andre flyktninger
Barnefattigdom blant ukrainske familier øker
Dersom krigen vedvarer, frykter flere at vi vil se en ny underklasse av ukrainske flyktninger som jobber i lavlønte yrker med usikre arbeidsvilkår. Det er allerede meldt at 78,1 prosent av ukrainske barn i Norge lever i familier med vedvarende lav inntekt. På spørsmål om regjeringen deler bekymringen om en ny underklasse av flyktninger, svarer statssekretær Vevle:
– Det viktigste vi kan bidra med for å redusere kommuners utgifter til integrering, er å få flere flyktninger i jobb. Sysselsettingen blant ukrainerne øker. 42 prosent av de fordrevne er i arbeid. Det er bra for den enkelte, det reduserer kommunenes utgifter til sosialhjelp og det sikrer at familier kan forsørge seg selv og få trygghet i hverdagen.
Forventer dere like godt resultat nå som det kuttes i kommunalt tilskudd til norskopplæring for ukrainske flyktninger?
– Å sikre at ukrainere kommer i jobb er også en mulighet for kommunene, som jeg opplever at de tar på alvor, svarer statssekretæren uten å utdype hvordan kommunene skal få det til når budsjettene kuttes.
