Foto: ANSA
Norge og de øvrige nordiske landene diskuterer nå muligheten for å etablere asylmottak i tredjeland. Det skjer samtidig som EUs nye asyl- og migrasjonspakt trer i kraft fra juni – og i tråd med et forslag Fremskrittspartiet har fremmet i flere tiår. Forskere advarer mot at Europa kan være i ferd med å flytte både grensene og rettssikkerheten ut av rekkevidde.
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) deltok onsdag på en videokonferanse med sine nordiske kollegaer for å diskutere det hun omtaler som nye løsninger på migrasjonsfeltet.
– Ap-regjeringen jobber for en kontrollert, bærekraftig og rettferdig innvandringspolitikk. Regjeringen vurderer derfor flere mulige nye løsninger for å håndtere utfordringene med irregulær migrasjon og misbruk av asylinstituttet i samarbeid med våre nordiske naboland, sier Aas-Hansen i en pressemelding.
Kan flytte asylbehandling ut av Europa
Et av temaene som ble diskutert, var å flytte «hele eller deler av saksbehandlingen eller returprosessen» til tredjeland utenfor Schengen-området.
Regjeringen har tidligere varslet at den vurderer alt fra transitteringsordninger ved retur, til å flytte hele asylsaksbehandlingen ut av Europa. Hvilken løsning som velges, vil avhenge av hvilke avtaler som kan inngås med tredjeland.
Som medlem av Schengen deltar Norge i forhandlingene om EUs nye returregelverk, som blant annet åpner for retursentre i tredjeland.
Frp: – På høy tid
For Fremskrittspartiet er utviklingen en bekreftelse på at partiets politikk vinner terreng.
– Det er gledelig hvis Ap nå snur, men det er også på høy tid. Frp har fremmet forslag om asylmottak i tredjeland i flere tiår, mens Ap har stemt imot hver eneste gang og kritisert oss kraftig, sier Frps innvandringspolitiske talsperson Erlend Wiborg.
– Derfor haster det å stramme kraftig inn, blant annet ved å flytte asylbehandlingen til trygge tredjeland.
Også KrF-leder Dag-Inge Ulstein har åpnet for tredjelandsmottak, til tross for at partiet tidligere har sagt nei til å sende asylsøkere ut av Europa i påvente av behandling.
Utviklingen viser at det politiske tyngdepunktet i asylpolitikken er i bevegelse – ikke bare i Norge, men i hele Europa.
EUs nye asylpakt: Mer kontroll, raskere retur
Diskusjonen skjer parallelt med at EUs nye asyl- og migrasjonspakt trer i kraft fra juni. Pakten innebærer blant annet:
-
raskere behandling av asylsøknader
-
strengere krav om at søknaden behandles i første ankomstland
-
EU-lister over «trygge opprinnelsesland»
-
raskere retur ved avslag
Samtidig vurderes det å utvide bruken av «trygge tredjeland» – land asylsøkere kan sendes til, selv om de ikke er hjemlandet.
PRIO-forskerne Marta Bivand Erdal, Maria Gabrielsen Jumbert og Tone Sommerfelt mener utviklingen reiser grunnleggende spørsmål.
– Hvilke problemer skal asylsentre utenfor Europa løse? Og kan staters folkerettslige ansvar for rettssikkerhet og menneskerettigheter opprettholdes når beskyttelsessøkere plasseres utenfor statenes territorielle og juridiske rekkevidde?
Et paradoks i debatten
Forskerne peker på et forhold som ofte overses i den politiske debatten:
En betydelig andel av dem som kommer til Europa irregulært, får faktisk innvilget asyl.
I 2024 søkte rundt én million mennesker asyl i EU. Over halvparten fikk beskyttelse. Tre av fire fra Syria og Burkina Faso fikk innvilget søknaden.
Samtidig viser FRONTEX-tall at 239.000 irregulære grensekryssinger ble registrert i 2024 – langt færre enn antallet som fikk lovlig opphold av andre grunner. Totalt utstedte EU-land 3,5 millioner oppholdstillatelser samme år, hvor 25 prosent gjaldt internasjonal beskyttelse.
Forskerne understreker at mange søker asyl irregulært fordi det ikke finnes reelle, lovlige måter å søke på fra utsiden av Europa.
– Mange av dem som søker asyl, faktisk får det – etter svært strenge regler.
Eksternalisering: Europas nye grense
Utviklingen beskrives som en «eksternalisering» av Europas yttergrenser – der migrasjonskontroll flyttes til tredjeland gjennom avtaler og partnerskap.
Tanken bak asylsentre i tredjeland er blant annet å:
-
redusere farlige reiser over Middelhavet
-
hindre menneskesmugling
-
effektivisere retur
Men forskerne peker på at det ikke finnes dokumenterte eksempler på at slike ordninger faktisk har redusert ankomster eller gjort retur mer effektiv.
Australia forsøkte med «offshore»-sentre på Manus og Nauru, men ordningene ble sterkt kritisert for alvorlige menneskerettighetsbrudd. Italia har opprettet sentre i Albania, men disse har vært preget av juridiske utfordringer og høye kostnader. Storbritannias Rwanda-avtale ble stoppet av rettsvesenet.
– Det finnes ikke vellykkede eksempler på ordninger som faktisk fungerer og reduserer ankomster – eller gjør returarbeidet mer effektivt.
Juridiske og etiske dilemmaer
Kritikken handler ikke bare om effektivitet, men om rettssikkerhet.
Hvem har ansvar for asylsøkerens rettigheter dersom behandlingen skjer utenfor Europa? Hvilket lands jurisdiksjon gjelder? Hvem står til ansvar ved brudd på menneskerettigheter?
Forskere og jurister advarer om at asylretten er en del av folkeretten, og at Europa risikerer å undergrave prinsippene det selv bygger sin rettsorden på.
– Er Europa i ferd med å gi opp folkeretten? spør forskerne.
Et politisk veiskille
Mens Norge diskuterer tredjelandsmottak sammen med sine nordiske naboer, har antallet kvoteflyktninger til Norge falt til et historisk lavt nivå – 100 personer i 2026.
Samtidig har 4,3 millioner ukrainere midlertidig kollektiv beskyttelse i EU-land.
Spørsmålet er derfor ikke bare om tredjelandsmottak vil redusere migrasjon, men hva slags asylsystem Europa ønsker å ha.
