Hjem Nyheter Nytt Partiet Sentrum-topp refser Helgheim etter deling av voldsvideo

Partiet Sentrum-topp refser Helgheim etter deling av voldsvideo

Sajid Mukhtar, leder av Partiet Sentrum i Drammen
Foto: Partiet Sentrum
Sajid Mukhtar i Partiet Sentrum mener Jon Engen-Helgheim (Frp) bidrar til en «digital gapestokk» etter at justiskomitélederen delte bilde fra en voldshendelse i Bergen. Politiet advarer mot offentlig identifisering av mindreårige.
Sajid Mukhtar i Partiet Sentrum mener Jon Engen-Helgheim (Frp) bidrar til en «digital gapestokk» etter at justiskomitélederen delte bilde fra en voldshendelse i Bergen. Politiet advarer mot offentlig identifisering av mindreårige.

Sajid Mukhtar, gruppeleder for Partiet Sentrum i Drammen, reagerer kraftig på at Jon Engen-Helgheim (Frp), leder av Stortingets justiskomité, delte et bilde fra en video av en voldshendelse i Bergen.

Mukhtar sier til Utrop at ungdomskriminalitet og gjengdannelser er et alvorlig samfunnsproblem som må møtes med konsekvenser, forebygging, ressurser og et politi med nødvendige verktøy. Samtidig mener han at Helgheim går for langt når han deler materiale fra hendelsen og omtaler de involverte i nedsettende ordelag.

– Når Helgheim publiserer en usensurert video av mindreårige som utøver vold, og stempler dem som «usle mennesker», krysser han en farlig grense, sier Mukhtar.

Fire mindreårige mistenkt

Bakgrunnen er en voldshendelse i Strandgaten i Bergen sentrum 17. mai. Ifølge VG har fire mindreårige status som mistenkt, og én av dem har så langt knyttet seg til hendelsen. Videoen som har sirkulert i sosiale medier viser flere personer som angriper en blåruss, som blir slått og sparket mens han ligger på bakken.

Bistandsadvokaten til fornærmede sier til VG at saken har vært en stor belastning for klienten, og at spredningen av videoen har vært en tilleggsbelastning. Hun sier også at volden ifølge hennes klient var uprovosert.

Politiet advarer mot uthenging

Helgheim delte først et bilde der ansiktene til de mistenkte var synlige, før han senere oppdaterte innlegget med sladdede ansikter, skriver VG. I innlegget knyttet han hendelsen til det han omtalte som et mønster der «gjenger med innvandrerbakgrunn» angriper norske gutter.

Politiadvokat Linn Mari Søfteland har kritisert delingen. Til Nettavisen sier hun at hun har forståelse for at voldshendelsen skaper reaksjoner, men at hun ville tenkt seg om flere ganger før hun hang ut mindreårige med bilde og tekst.

Søfteland håper at folk har tillit til at politiet løser saken. Hun sier også at politiet følger med på kommentarfeltene, der det blant annet er kommet grove utsagn og oppfordringer til vold.

– Gir gjengene PR på sølvfat

Mukhtar mener delingen ikke hjelper offeret, men i stedet bidrar til å spre frykt og oppmerksomhet rundt voldsutøverne.

– Politiet og de kriminologiske fagmiljøene er krystallklare: Deling av slike videoer utsetter offeret for et nytt, digitalt overgrep. Samtidig gir det voldsutøverne nøyaktig den fryktkapitalen og berømmelsen de ønsker seg, sier han.

Politiet skriver i sin egen veiledning om deling av voldsvideoer at slik deling kan gi smitteeffekt, forsterke konflikter og bidra til at volden blir grovere fordi utøverne søker oppmerksomhet. Politiet skriver også at den som deler en voldsvideo, er med på å utsette voldsofre for et nytt overgrep.

Kan være straffbart

Stortinget vedtok i 2021 et eget straffebud mot deling av krenkende bilder, filmer og lydopptak. Straffeloven § 267 a rammer blant annet uberettiget tilgjengeliggjøring av bilde eller film av personer som utsettes for vold eller andre ydmykelser. Grov deling kan straffes med fengsel i inntil to år.

Advokat Jon Wessel-Aas sier til Nettavisen at han ville rådet mot å publisere et slikt bilde. Han viser særlig til at det er snakk om mindreårige, og at konteksten er belastende.

Helgheim avviser kritikken

Helgheim har forsvart innlegget som et politisk innlegg. Til VG sier han at målet var å få i gang en debatt, og at han ønsker at innvandrermiljøer i større grad tar et oppgjør med det han mener er en ukultur i enkelte miljøer.

Han reagerer også på politiets kritikk av ordbruken.

– Vi har ikke en politistat eller et meningspoliti. Mine ord og mitt innlegg var langt innenfor ytringsfriheten, sier Helgheim til VG.

Samtidig sier Helgheim at han ikke støtter dusørutloving for å identifisere de mistenkte, noe han omtaler som en «useriøs provokasjon».

Kobler saken til Frp-retorikk

Mukhtar mener Helgheims språkbruk må ses i sammenheng med en bredere utvikling i Frp.

Han viser til den nylige saken der Frp-rådgiver Hårek Hansen omtalte pakistanere som «minusvarianter» og sa at de helst ikke burde få barn i Norge. Saken førte til sterke reaksjoner, og Frp-leder Sylvi Listhaug tok offentlig avstand fra uttalelsene. Hun sa fra talerstolen under Frps landsmøte at uttalelsene var i strid med partiets politikk og menneskesyn, og at det ikke er rom for slike ytringer i Frp.

Sylvi Listhaug: – Vi må ta debatten om gjerningspersoners opprinnelse

– På generelt grunnlag bør man av hensyn til ofrene være varsom med å legge ut bilder som kan identifisere eller konkludere i saker som etterforskes av politiet, skriver Frp-leder Sylvi Listhaug i en tekstmelding til Nettavisen.

– Det er ingen grunn til å skygge unna den viktige debatten om at svært mye kriminalitet begås av unge med innvandrerbakgrunn. Jeg har selv møtt familier som lever i frykt og ikke tør å anmelde vold fordi de er redd for voldsutøveren. Det er viktig å slå hardt ned på dette, skriver Listhaug.

– La politiet gjøre jobben

Mukhtar understreker at Partiet Sentrum vil bekjempe ungdomskriminalitet, men mener debatten ikke må reduseres til uthenging og hudfarge.

– Vi nekter å la den kriminalpolitiske debatten synke ned på et nivå der vi dømmer ungdommer basert på hudfarge og kaller dem skjellsord for å score billige poeng på internett, sier han.

Han avslutter med en direkte oppfordring til Helgheim:

– Du er valgt til å lede justiskomiteen for hele Norge. Da må du forholde deg til loven, respektere rettsstaten og la politiet gjøre jobben sin.