Foto: Maru Sanchez Lopez
Et nytt notat fra Tankesmien Agenda viser hvordan diasporaer i Norge spiller en stadig viktigere rolle i skjæringspunktet mellom integrering, samfunnssikkerhet og utenrikspolitikk.
Notatet, skrevet av statsviter Sylo Taraku, analyserer hvordan seks diasporagrupper – ukrainske, russiske, palestinske, jødiske, iranske og kurdiske miljøer – mobiliserer i møte med konflikter i sine opprinnelsesland. Taraku er rådgiver i Agenda.
Han mener den norske debatten ofte overser denne dimensjonen.
– Minoriteter i Norge er ikke bare minoriteter. De er også diasporagrupper med sterke bånd til landene de kommer fra, og utviklingen der påvirker både engasjementet og hverdagen deres i Norge.
Konflikter ute merkes i Norge
Rapporten peker på at global uro i økende grad får direkte konsekvenser i det norske samfunnet.
Når krig eller politiske kriser oppstår i andre land, mobiliserer diasporaer gjennom demonstrasjoner, organisasjoner, humanitær innsats og politisk påvirkning i og fra Norge.
– I en mer konfliktpreget verden blir disse transnasjonale båndene stadig viktigere – ikke bare for enkeltmennesker, men også for norsk utenriks-, integrerings- og sikkerhetspolitikk, skriver Taraku.
Ifølge rapporten har blant annet krigen i Ukraina gjort den ukrainske diasporaen i Norge langt mer synlig i offentligheten. Gruppen har gått fra å være en relativt stille minoritet til å bli en aktiv politisk aktør med demonstrasjoner og politisk mobilisering.
Diasporaer kan være en ressurs
Taraku understreker samtidig at diasporaer kan spille en viktig positiv rolle.
Diasporamiljøer kan bidra med kunnskap, nettverk og forståelse av konflikter som ellers kan være vanskelig tilgjengelige for norske myndigheter.
– Diasporaer fungerer ofte som brobyggere mellom Norge og opprinnelseslandene, både gjennom humanitært arbeid, politisk engasjement og kontakt med beslutningstakere, skriver Taraku.
Historisk har diasporaer hatt stor innflytelse på politiske utviklinger i mange land. Eksempler inkluderer den cubanske diasporaens påvirkning på amerikansk politikk og den kinesiske diasporaens rolle i Kinas økonomiske utvikling.
Kan også skape nye sikkerhetsutfordringer
Samtidig peker rapporten på at diasporaers sterke bånd til hjemland kan skape utfordringer.
Autoritære stater forsøker i enkelte tilfeller å påvirke eller overvåke egne borgere i utlandet.
– Når diasporaer står i opposisjon til regimet i hjemlandet, kan myndighetene forsøke å begrense deres handlingsrom gjennom overvåking, press eller trusler, skriver Taraku.
Slike aktiviteter foregår i Norge.
Ifølge rapporten kan personer med familie eller økonomiske bånd til hjemlandet bli utsatt for press for å fremme utenlandske interesser i Norge.
Dette representerer en sikkerhetsutfordring når fremmede stater forsøker å drive påvirkning eller etterretning på norsk territorium.
Konflikter kan skape sårbarhet
Notatet peker også på at diasporagrupper kan bli sårbare når konflikter i hjemlandet eskalerer.
Et eksempel er personer med russisk bakgrunn etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Mange opplevde at de ble møtt med generaliserende holdninger eller negative reaksjoner i Norge.
Rapporten viser hvordan slike situasjoner kan skape et dilemma mellom politisk kritikk og diskriminering.
– Når internasjonale konflikter skaper sterke emosjoner, kan enkeltpersoner bli identifisert med staters handlinger de verken kontrollerer eller støtter.
Utenrikspolitikk og integreringspolitikk henger sammen
Et av hovedpoengene i rapporten er at norsk utenrikspolitikk og integreringspolitikk i økende grad henger sammen.
Når konflikter i utlandet mobiliserer diasporaer i Norge, kan det påvirke både samfunnsdebatten, tilliten mellom grupper og myndighetenes håndtering av kriser.
– Arbeidet for fred ute må også omfatte arbeidet for fred hjemme, skriver Taraku.
Arbeidet for fred ute må også omfatte arbeidet for fred hjemme
Han mener myndighetene bør utvikle bedre dialog med diasporamiljøer, blant annet gjennom mer systematiske kontaktflater og bedre kunnskap om diasporaenes rolle.
Etterlyser mer samarbeid
Rapporten konkluderer med at diasporaer bør ses både som en ressurs og som en del av samfunnets beredskap.
Bedre samarbeid mellom myndigheter og diasporamiljøer kan bidra til å håndtere konflikter, forebygge polarisering og styrke demokratiet.
– Et mer systematisk samarbeid kan bidra til at diasporaer ikke bare sees som målgrupper for informasjon, men som samarbeidspartnere i krisetider, skriver Taraku.
Ifølge rapporten vil mer kunnskap om diasporaenes rolle styrke både norsk utenrikspolitikk og nasjonal beredskap i en tid med økende geopolitisk uro.
Fakta: Diaspora i Norge
- Hva er diaspora?
Begrepet diaspora kommer fra gresk og betyr «å spre». I dag brukes det om grupper som lever utenfor sitt historiske hjemland, men som fortsatt har sterke økonomiske, kulturelle eller politiske bånd til landet de kommer fra. - Diaspora i Norge
Over 20 prosent av befolkningen i Norge har bakgrunn fra andre land. Mange av disse opprettholder kontakt og engasjement knyttet til utviklingen i opprinnelseslandet. - Kan påvirke både Norge og hjemlandet
Diasporagrupper kan påvirke utviklingen i opprinnelsesland gjennom økonomiske overføringer, investeringer, politisk mobilisering og kunnskapsutveksling. De kan også påvirke politikk i vertslandet gjennom organisasjoner, debatt og politisk påvirkning. - Både ressurs og utfordring
Diasporaer kan fungere som brobyggere mellom land og bidra til handel, diplomati og humanitært arbeid. Samtidig kan sterke bånd til konflikter i hjemlandet skape spenninger, press eller påvirkningsforsøk fra fremmede stater.
