Foto: LDO
Flere antirasistiske og minoritetspolitiske organisasjoner reagerer kraftig etter årets tildeling av driftstilskudd gjennom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Nå uttrykker også Likestillings- og diskrimineringsombudet bekymring.
Ombudet har sendt brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). Der pekes det på at flere organisasjoner som jobber med integrering, og som tidligere har fått driftsstøtte, nå har fått avslag etter at en ny forskrift er innført.
– Vi vil understreke at arbeid mot rasisme og diskriminering er avgjørende for integrering. Derfor bør tilskudd til integreringsarbeid omfatte mer enn tiltak som er til for å sikre bestemte personers eller gruppers integrering, sier likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon.
Ny ordning ga store utslag
I år er ordningen lagt om fra direkte tildelinger over statsbudsjettet til en åpen og søknadsbasert ordning. Ifølge regjeringen fikk 10 organisasjoner til sammen 33,6 millioner kroner i tilskudd som nasjonale ressurssentre for integrering. IMDi mottok 23 søknader.
Men flere etablerte aktører mener omleggingen har fått langt mer dramatiske konsekvenser enn de var forberedt på.
FriFagbevegelse har omtalt hvordan blant andre Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) står i fare for å måtte kutte kraftig eller legge ned deler av driften etter avslaget. Også Utrop, Minotenk og NOAS har mistet statsstøtten, mens Antirasistisk Senter har fått redusert støtten betydelig.
– Arbeid mot rasisme og diskriminering er avgjørende for integrering, sier Thon.
Ombudet: Forutsigbar finansiering er vesentlig
Likestillings- og diskrimineringsombudet viser i brevet til sitt høringssvar fra 31. oktober 2025 om regjeringens forslag til ny forskrift om tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner.
Ombudet skriver at nasjonale ressurssentre på integreringsfeltet spiller en viktig rolle i å løfte fram interesser og kunnskap både fra ulike grupper innad i, og på tvers av, innvandrerbefolkningen.
Forutsigbar finansiering i form av driftsstøtte er vesentlig for at organisasjonene skal ha trygghet og stabilitet i sitt arbeid, mener ombudet.
Ombudet understreker også at den samlede økonomiske potten til de nasjonale ressurssentrene ikke må bli mindre som følge av den nye forskriften. I brevet legges det til at potten bør utvides for å gi nye ressurssentre mulighet til å komme inn i ordningen.
Bekymret for arbeid mot rasisme
Ombudet mener kriteriene for tildeling fortsatt må gi rom for organisasjoner som fungerer landsdekkende, selv om de ikke nødvendigvis er konkret til stede flere steder lokalt.
I brevet pekes det også på at en økende andel personer og grupper over tid ikke lenger vil kunne defineres som innvandrere, men at de likevel kan oppleve rasisme og diskriminering.
Derfor mener ombudet det er viktig å opprettholde nasjonale ressurssentre som kan jobbe bredt mot rasisme og diskriminering, uten at arbeidet nødvendigvis må passe inn i en snever integreringsramme.
Virksomhet som ikke er direkte integreringstiltak, kan likevel være avgjørende for god integrering på tvers av grupper. Det kan blant annet handle om kunnskapsutvikling, pådriverarbeid, høringsarbeid, rapportering til internasjonale organer og bistand til personer som opplever rasisme og diskriminering.
Antirasistisk Senter: – Premissene ble endret
Daglig leder Umar Ashraf sier til Utrop at organisasjonene satt igjen med et annet inntrykk i forkant av omleggingen enn det resultatet nå viser.
– Slik vi oppfattet prosessen, ble organisasjonene gjennom flere møter og signaler forespeilet at dette i hovedsak var en teknisk omlegging av ordningen, ikke en reell innsnevring som skulle føre til at etablerte aktører falt ut, sier han.
Ifølge Ashraf satt flere organisasjoner igjen med en klar forventning om at aktører som allerede var inne i ordningen, skulle videreføres.
– Når utfallet likevel ble så dramatisk annerledes, mener vi det er legitimt å stille spørsmål ved både forutsigbarheten, begrunnelsene og om saksbehandlingen har vært i tråd med grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper, sier han.
I et debattinnlegg i Klassekampen 4. mai skrev Ashraf og nestleder Garima Singh at myndighetene kutter i støtten til Antirasistisk Senter og andre aktører med lang fartstid på feltet, samtidig som politikere snakker om behovet for økt innsats mot rasisme og bedre integrering.
– Handler om tillit
Ashraf mener det mest alvorlige ikke bare er størrelsen på kuttene, men hvordan prosessen oppleves av organisasjonene.
– Det mest alvorlige er ikke bare kuttene i seg selv, men at organisasjonene opplevde at premissene ble endret uten at det ble kommunisert tydelig, sier han.
Han peker på flere spørsmål som han mener bør belyses. Blant annet om søkerne fikk god nok informasjon om hvordan forskriften ville bli tolket i praksis, om vurderingene er godt nok dokumentert, og om organisasjonene fikk en reell mulighet til å forstå og innrette seg etter den nye praksisen.
– Når sentrale antirasistiske organisasjoner mister støtte etter mange år i ordningen, må det være lov å stille spørsmål ved både prosessen og forutsigbarheten, sier Ashraf.
Han understreker at Antirasistisk Senter er klar over at politisk ledelse kan gi føringer for hvordan forskrifter skal forstås og praktiseres. Samtidig mener han det må være tydelig hvor skillet går mellom overordnede politiske prioriteringer og den konkrete saksbehandlingen.
– Dette handler ikke bare om én tildelingsrunde, men om tilliten mellom myndighetene og sivilsamfunnet, sier han.
Reagerer på signalene før tildelingen
Flere organisasjoner har vist til møter og dialog med politisk ledelse før tildelingen. Ifølge FriFagbevegelse opplevde OMOD-leder Akhenaton Al-Madi Oddvar de Leon at organisasjonen fikk en falsk trygghet i forkant av vedtaket.
Ashraf sier mange organisasjoner nå reagerer fordi signalene utad over tid ga inntrykk av kontinuitet og videreføring, mens utfallet ble store kutt for sentrale antirasistiske miljøer.
– Mange organisasjoner har bygget opp arbeid over mange år basert på en forståelse av ordningen som nå fremstår endret uten at det ble tydelig sagt, sier han.
Han mener saken derfor ikke bare handler om årets penger, men om rammene for langsiktig arbeid mot rasisme og diskriminering.
– For organisasjonene er det avgjørende med forutsigbarhet. Det er svært vanskelig å drive langsiktig inkluderingsarbeid dersom finansieringsgrunnlaget plutselig kan endres gjennom nye tolkninger eller praksis uten tydelig varsling, sier Ashraf.
Ber departementet vurdere konsekvensene
Likestillings- og diskrimineringsombudet skriver at det ikke tar stilling til de enkelte søknadene. Samtidig ber ombudet departementet vurdere konsekvensene av årets tildeling, både på kort og lang sikt.
– Vi tar ikke stilling til de enkelte søknadene, men vil oppfordre departementet til å vurdere konsekvensene av årets tildeling både på kort og lang sikt. For vår del er det særlig sivilt samfunns arbeid mot rasisme og diskriminering vi er bekymret for at blir rammet, i en tid der dette bør forsterkes heller enn svekkes, sier Thon.
Ombudet stiller også spørsmål ved hvordan departementet vurderer konsekvensene av den nye forskriften og årets tildeling når det gjelder sivilt samfunns arbeid mot rasisme og diskriminering.
I tillegg spør ombudet hva departementet vil gjøre for å bøte på eventuelle uheldige konsekvenser.
– Sivilt samfunns arbeid mot rasisme og diskriminering bør forsterkes heller enn svekkes, sier Thon.
Departementet avviser lovnader
I FriFagbevegelse-saken har Arbeids- og inkluderingsdepartementet avvist at organisasjonene ble gitt lovnader om videre støtte.
Statssekretær Kjetil Vevle har sagt til avisen at regjeringen har lagt om ordningen for å sikre et større mangfold av stemmer på integreringsfeltet. Han viser til at ordningen nå er åpen og søknadsbasert, og at den samlede potten er styrket.
Vevle har også vist til at departementet er siste klageinstans, og at han derfor ikke kan kommentere enkeltsaker direkte.
IMDi har sagt til FriFagbevegelse at organisasjoner som ikke har fått tilskudd, ikke er vurdert som uviktige, men at avslaget skyldes at de ikke har dokumentert godt nok hvordan de innfrir kravene i den nye forskriften.
Vil ha varig opprydding
Ashraf sier det er positivt at det nå kommer politiske reaksjoner, blant annet fra SV, og at flere ønsker å se på saken på nytt. Samtidig mener han det fortsatt er uklart om løsningen blir midlertidig eller varig.
– Det viktigste nå er derfor ikke bare å reparere årets tildeling, men å sikre en ordning som er transparent, forståelig og stabil over tid, sier han.
Han mener en ny gjennomgang må handle både om årets tildeling, forskriftene og hvordan ordningen praktiseres framover.
– Hvis myndighetene mener alvor med kampen mot rasisme, må organisasjonene som har bygget kompetanse over mange år, ha rammer som gjør det mulig å planlegge langsiktig, sier Ashraf.
