Foto: Scanstockphoto
Fremskrittspartiets sterke valg i 2025 slo også tydelig inn blant velgere med innvandrerbakgrunn.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at Frp gikk fram med rundt ni prosentpoeng blant innvandrere sammenlignet med stortingsvalget i 2021. Samtidig gikk Arbeiderpartiet tilbake med fem prosentpoeng i den samme velgergruppen.
Arbeiderpartiet er fortsatt det største partiet blant velgere med innvandrerbakgrunn, og venstresiden står fortsatt sterkere i denne gruppen enn i befolkningen ellers. Likevel viser tallene en betydelig endring i partivalget.
«Frp går samlet sett frem med rundt 9 prosentpoeng blant innvandrerne.»
Særlig stor Frp-framgang blant velgere med asiatisk bakgrunn
Utviklingen er ikke lik i alle grupper. Blant velgere med bakgrunn fra Asia gikk Arbeiderpartiet tilbake med ti prosentpoeng fra 2021, mens Frp gikk fram med 12 prosentpoeng.
Også blant velgere fra Latin-Amerika og europeiske land utenfor EU, EFTA og Storbritannia gikk Arbeiderpartiet tilbake. Blant velgere med afrikansk bakgrunn var utviklingen annerledes: Der gikk Ap noe fram, mens SV gikk tilbake.
Økonomien fikk større betydning
Valgforskernes analyser av stortingsvalget i boken Konflikt og mobilisering. En studie av stortingsvalget 2025 presenterer forhold som forklarer 2025 valget.
Analysen peker mot at økonomiske spørsmål fikk stor betydning ved valget i 2025. Dyrtid, privatøkonomi, skatt og økonomisk trygghet sto høyt på dagsordenen gjennom valgkampen.
Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning pekte allerede under valgkampen på at flere velgere opplevde økonomisk utrygghet og var blitt mer opptatt av egen økonomi.
Dette kan være en viktig del av bakgrunnen for Frps framgang også blant velgere med innvandrerbakgrunn.
Bryter med et gammelt politisk mønster
Historisk har velgere med bakgrunn fra blant annet Afrika og Asia i langt større grad enn befolkningen ellers stemt på partier på venstresiden. Resultatene fra 2025 tyder på at dette mønsteret er i endring.
Frps framgang betyr ikke at velgere med innvandrerbakgrunn samlet har blitt en borgerlig velgergruppe. Arbeiderpartiet er fortsatt størst, men forskjellen mellom innvandrerbefolkningen og resten av befolkningen når det gjelder partivalg ser ut til å ha blitt mindre.
Utviklingen utfordrer dermed forestillingen om at innvandrere utgjør en stabil velgerblokk for venstresiden. Særlig to ting overrasker Bergh.
– For det første, og på en veldig positiv note, har valgdeltakelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn økt ganske betydelig sammenlignet med stortingsvalget i 2021. Økningen i deltakelse gjelder både for de som selv har innvandret til Norge, og for deres barn – altså etterkommerne, sier han til Utrop.
– For det andre går Frp tydelig frem i denne velgergruppen, noe som er uventet ettersom partiet overhodet ikke har gjort det godt hos denne gruppen tidligere.
Følger ikke kjønnsforskjeller
– Vi ser at unge velgere har tydelige kjønnsforskjeller i partivalg. Følger unge innvandrervelgere det samme mønsteret?
– Unge velgere med innvandrerbakgrunn følger ikke de samme klare kjønnsforskjellene som vi ser i den øvrige befolkningen. I befolkningen ellers ser vi en tendens til at unge menn går mot høyre, mens unge kvinner går mot venstre. Blant etterkommere av innvandrere (andre generasjon), som i stor grad er ganske unge, ser vi derimot at både kvinner og menn i stor grad velger venstresiden. Spesielt SV og Rødt har gjort det svært sterkt blant de yngste velgerne med innvandrerbakgrunn, og dette gjelder altså på tvers av kjønn.
Nesten hver åttende stemmeberettigede hadde innvandrerbakgrunn
Endringene får også stadig større betydning for det samlede valgresultatet.
Ved stortingsvalget i 2025 var 11,5 prosent av de stemmeberettigede enten innvandrere eller norskfødte med to innvandrerforeldre. Av disse var 9,6 prosent innvandrere og 1,9 prosent norskfødte med innvandrerforeldre.
Blant innvandrere stemte 56 prosent, seks prosentpoeng flere enn i 2021. Blant norskfødte med innvandrerforeldre var valgdeltakelsen 60 prosent, en økning på åtte prosentpoeng. Til sammenligning stemte 83 prosent av velgere uten innvandrerbakgrunn.
Store forskjeller innad i gruppen
Tallene åpner samtidig for flere spørsmål om hvem som faktisk sto bak høyredreiningen. Et spørsmål er om norskfødte barn av innvandrere utvikler andre politiske preferanser enn foreldregenerasjonen.
Noe annet handler om bakgrunn og at dette kan forklare forskjellene mellom ulike innvandrergrupper, mener Bergh.
– Her er det viktig å huske på at innvandrere er en svært sammensatt gruppe med mange ulike politiske ståsteder. Det vi ser i 2025, er at innvandrerne på mange måter blir likere den øvrige befolkningen. Velgerne ellers er ganske polarisert, der noen trekker mot venstre og andre mot Frp, og denne polariseringen gjenspeiles nå også innad i innvandrergruppen.
Noe som kanskje er mest påfallende i denne analysen, er det religiøse mønsteret, sier han.
– Muslimske innvandrere stemmer oftere på venstresiden. Innvandrere med annen religiøs bakgrunn stemmer i større grad på høyresiden og Frp. Dette danner en tydelig skillelinje langs religiøs bakgrunn. Det er riktignok ikke sikkert at det er religionen i seg selv som er den direkte årsaken, men det er uansett en svært påfallende og tydelig forskjell i tallene.
