Foto: Emily Orpin
HL-senteret presenterte 13. august jødiske barns erfaringer fra norske skoler under Arendalsuka.
Presentasjonen bygger på intervjuer med i underkant av 100 norske jøder om hvordan de har opplevd hverdagen etter Hamas’ terrorangrep mot Israel 7. oktober 2023 og den påfølgende krigen i Gaza.
Ifølge HL-senteret forteller mange barn om hets og utenforskap. Flere opplever også at lærere og skoleledelse ikke har gitt dem den støtten de trenger.
«Det er ikke lenger så kult å være jøde.»
HL-senteret brukte utsagnet som tittel da forsker Claudia Lenz presenterte barnas erfaringer.
Holdes ansvarlige for Israels handlinger
Regjeringens handlingsplan mot antisemittisme beskriver hvordan jødiske elever kan bli presset til å ta stilling til krigen eller svare for Israels handlinger.
Barn og unge kan stå særlig alene i slike situasjoner, fordi de ofte er den eneste jødiske eleven på skolen.
Den samme problemstillingen kom frem i HL-senterets rapport Jødisk liv og antisemittisme i Norge, som ble publisert i mai. Utrop har tidligere omtalt hvordan norske jøder opplever at identiteten deres blir politisert, og at de gjøres ansvarlige for staten Israels politikk.
Forskerne beskriver også sosial avvisning, tapte relasjoner og en følelse av at storsamfunnet vender minoriteten ryggen.
Forsker ved HL-senteret, Claudia Lenz, sier til Utrop at skolebarna blir ansvarliggjort på ulike måter.
– Vi set at dette skjer delvis i form av direkte hets og trakassering (f.eks. bli kalt barnemorder, eller lapper med hakekors på pulten). Hendelsene kunne skje i forbindelse med undervisningen, men ofte etter undervisningen (skolegård, vei til/fra skolen).
Vennskap går i stå
Foreldre vurderer ofte å holde barna sine hjemme fra skolen når Midtøsten konflikten skal komme opp i undervisningen.
– Ofte ser vi at at de råder sine barn å ikke delta i diskusjonen. De anser risikoen for at sine barn kan stå alene og ubeskyttet i denne situasjonen som veldig høy.
Eldre elever kunne vise til vennskapsbrudd, som førte til ensom skolegang.
– Barndomsvenner kunne vende ryggen til den jødiske eleven fordi de hadde blitt politisk engasjert for Palestina.
Lærernes håndtering
– Har dere eksempler på situasjoner der lærere eller skoleledelse ikke har klart å ivareta jødiske elever?
– Når det gjelder lærere, varierer beretningene vi har fått – de kan ha en sentral rolle i å skape trygghet for eleven, men de kan også være en del av problemet. En utfordring vi har hørt om handler om at lærerne ikke skjønte hvor utsatt den eneste jødiske eleven i klassen var.
For lærerne er utfordringen at man ikke skapte klare rammer for diskusjonen og grenser for fordomsuttrykk, slik at direkte antisemittiske utslag gikk under lærerens radar eller at læreren reagerte unnvikende.
– I noen tilfeller har lærere også avvist jødiske elever når de sa ifra at de ikke hadde det greit, men henvisning til at Israel-Palestina konflikten nå en gang utløste mye engasjement og sinne, og dette kunne de ikke gjøre noe med. I noen tilfeller bidro imidlertid også lærerens vinkling av tematikken til at det ble rettet negativt søkelys mot eleven, sier hun.
Kritikk av Israel må ikke ramme norske barn
Utdanningsforbundet har tidligere understreket at ingen jødiske barn i Norge skal holdes ansvarlige for Israels handlinger. Organisasjonen har samtidig påpekt at både jødiske og palestinske barn kan ha det svært vanskelig som følge av krigen og den polariserte debatten.
– Har utviklingen vært entydig negativ, eller finner dere også eksempler på skoler som har håndtert situasjonen godt?
– Vi har imidlertid også gode eksempler, og de handler alle sammen om at rektorer og lærere raskt etter 7. oktober tok initiativ for å trygge situasjonen til de jødiske elevene. Dette kunne handle om at en rektor sendte ut brev til alle på skolen at det er viktig for skolen at den eskalerende konflikten ikke skulle gå utover noen elevers trygge læringsmiljø, og at det var alles ansvar å sørge for dette. I en annen beretning tok læreren kontakt med familien til en jødisk elev, forhørte seg om deres behov og oppfordret til å ta kontakt hvis det skulle oppstå utfordringer. Dette betydde mye for de foreldrene som har fortalt dette, forklarer Lenz til Utrop.
Etterlyser støtte fra voksne
Funnene reiser spørsmål om hvor godt norske lærere og skoleledere er forberedt på å håndtere antisemittisme og konflikter knyttet til krigen.
Det er blant annet behov for å undersøke om skolene har tydelige rutiner for å registrere og følge opp antisemittiske hendelser, og om jødiske elever vet hvem de kan kontakte når de opplever hets eller utenforskap.
HL-senterets skoleprogram Dembra tilbyr veiledning og ressurser til skoler som arbeider mot antisemittisme, rasisme og diskriminering.
Lenz forteller at resultatene fra intervjustudien er foreløpige. Materialet gir derfor ikke grunnlag for å fastslå hvor mange jødiske elever som har opplevd hets eller manglende støtte.
