Foto: Privat
Sosionom Maria Habiyambere, Musu Darboe og Zeynab Bouhedjeur, rådgiver i Minotenk, tar i en ny podkastepisode for seg det de mener er et underbelyst aspekt ved den norske debatten om ytringsfrihet: erfaringene til svarte og brune kvinner.
Episoden undersøker hvordan rasisme og kjønnsdiskriminering kan virke sammen når kvinner med minoritetsbakgrunn deltar i den offentlige samtalen. Samtidig presenterer den konkrete råd til personer som blir utsatt for hets og trusler.
– Podcastepisoden er en realitetsorienterende stemme i samfunnsdebatten og en grundig statussjekk når det kommer til reell ytringsfrihet for svarte og brune kvinner i Norge, sier Habiyambere til Utrop.
Mener ytringsfrihetsdebatten har en blindsone
Ifølge Habiyambere er noe av bakgrunnen for episoden det hun oppfatter som en skjevhet i den norske debatten om ytringsfrihet. Hun mener erfaringene til hvite menn ofte blir målestokken for hvor utsatt ytringsfriheten er.
Hun ønsker i stedet å rette oppmerksomheten mot mennesker som lar være å delta i offentligheten, eller trekker seg tilbake, fordi kostnaden ved å ytre seg blir for høy.
– Reell ytringsfrihet handler ikke kun om at ytringsfriheten finnes på papir. Den handler også om hvordan ytringsfriheten fungerer i praksis uten en konsekvens av hat og sjikane, sier hun.
Problemstillingen har fått en aktuell illustrasjon gjennom AUF-politiker Waris Ahmed (18). I en sak publisert av Dagbladet 15. august fortalte Ahmed at hun hadde tatt en pause fra politikken etter omfattende netthets. Hun fortalte også om trusler om å bli skutt og om at personer hadde funnet ut hvilken skole hun gikk på.
– Det er upopulært å være jente, svart, på venstresida med mange meninger, sa Ahmed til Dagbladet. Hun fortalte samtidig at flere venninner ikke tør å delta politisk på grunn av hetsen.
For Habiyambere viser slike erfaringer hvorfor kjønn og hudfarge ikke alltid kan analyseres hver for seg.
Bruker Tinashe Williamsons erfaringer
I episoden tar deltakerne blant annet utgangspunkt i erfaringer som forfatter og samfunnsdebattant Tinashe Williamson har delt offentlig.
Williamson har gjennom flere år fortalt om rasistisk hets. I 2024 fortalte hun i NRKs «Sommer i P2» at hun tidligere hadde fått politibeskyttelse i forbindelse med en bokturné etter trusler og rasistiske ytringer.
Habiyambere mener levde erfaringer må behandles som et viktig kunnskapsgrunnlag når rasisme og diskriminering diskuteres.
Samtidig trekker Bouhedjeur i episoden inn forskning og rapporter om blant annet hatkriminalitet, representasjon i mediene og hatefulle ytringer.
Blant rapportene de viser til, er «Hvem kommer til orde i norske medier?», utarbeidet av Retriever på oppdrag fra Fritt Ord. Analysen fra 2025 viste at menn med nordiske navn dominerer både som kilder og journalister i norske medier, mens kvinner, yngre personer og personer med utenlandske navn slipper sjeldnere til.
Podkasten viser også til politiets rapport om anmeldt hatkriminalitet i 2025 og arbeider fra blant andre Antirasistisk Senter og Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Setter ord på sammensatte former for diskriminering
Et sentralt mål med episoden er å introdusere og diskutere begreper som «hvit skjørhet», «antisvart rasisme» og «misogynoir».
Misogynoir er et begrep utviklet av den amerikanske forskeren Moya Bailey for å beskrive diskriminering der antisvart rasisme og misogyni rettet mot svarte kvinner virker sammen.
Podkastskaperne mener slike begreper kan gjøre det lettere å identifisere maktforhold og diskriminering som ellers kan være vanskelig å sette ord på.
– Hele samfunnet drar nytte av å ha et språk for å forstå strukturene vi lever blant, uavhengig av om de påvirker oss direkte eller indirekte, sier Habiyambere.
Hun håper også at lyttere som møter begrepene for første gang, bruker episoden som utgangspunkt for å lære mer.
Fra analyse til konkrete råd
Podkasten er ikke bare ment som en analyse av samfunnsproblemer. Den skal også fungere som en praktisk verktøykasse for personer som opplever hets etter å ha deltatt i offentligheten.
Skaperne trekker fram fem mulige veier videre: å anmelde forholdet til politiet, å svare på eller fortelle om hetsen på egne premisser, å velge å ikke engasjere seg videre i angrepet, å mobilisere et støttenettverk og, der det er juridisk grunnlag for det, vurdere rettslige skritt.
Habiyambere understreker at dette ikke er en oppskrift der den utsatte må velge én bestemt strategi.
– Det finnes ikke noe rett eller galt valg. Det som er viktig, er at vi ærer våre egne ønsker og behov etter angrepet vi har blitt utsatt for, sier hun.
For noen kan det viktigste være å anmelde. For andre kan det være å trekke seg bort fra kommentarfeltet og prioritere egen trygghet. Andre igjen kan ønske å fortelle offentlig om det de har opplevd.
Trekker fram drapet på Tamima Nibras Juhar
Podkastskaperne mener også at samfunnets reaksjon på rasistisk og kjønnet hets må komme før den utvikler seg til mer alvorlige former for vold.
I svarene til Utrop trekker de blant annet fram drapene på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og Tamima Nibras Juhar.
Juhar ble drept mens hun var på jobb på Kampen i Oslo 24. august 2025. I politiets statistikk over hatkriminalitet er drapet registrert med hatmotivene hudfarge/etnisitet og religionen islam. Oslo tingrett konkluderte senere med at drapet var rasistisk og islamofobisk motivert.
Habiyambere og de andre bruker selv et interseksjonelt perspektiv når de diskuterer saken, og knytter også begrepet misogynoir til analysen av vold og hets mot svarte kvinner. Det er deres samfunnsanalyse; misogynoir er ikke et hatmotiv som er juridisk fastslått i dommen.
Vil at mediene skal se på hvem som ikke deltar
Dersom podkastens budskap blir tatt på alvor, håper skaperne på endringer både i politikken, mediene og den bredere offentligheten.
For medienes del handler det blant annet om å undersøke hvem som faktisk får delta i den offentlige samtalen, men også hvem som trekker seg unna på grunn av hets.
– Vi håper at mediene legger til rette for at flere får komme trygt til orde uten å oppleve hets og hat rettet mot deres identitet, sier Habiyambere.
Hun etterlyser samtidig større politisk oppmerksomhet om hvordan ulike diskrimineringsgrunnlag kan virke sammen.
Podkastskaperne håper først og fremst at episoden kan bidra til å utvide forståelsen av hva ytringsfrihet innebærer: Ikke bare retten til å si det man mener, men også hvilke mennesker som i praksis opplever at det er trygt å bruke denne retten.
