Foto: Pixaby
EU-rådet besluttet 18. mai å oppheve de restriktive visumtiltakene som ble innført mot Etiopia i 2024.
Tiltakene ble innført fordi EU mente Etiopia ikke samarbeidet godt nok om å ta tilbake egne borgere uten lovlig opphold i europeiske land. Ifølge EU-kommisjonens vurdering har samarbeidet nå blitt «betydelig» bedre, særlig når det gjelder identifisering av etiopiske borgere, utstedelse av nødreisedokumenter og gjennomføring av returoperasjoner.
De strengere reglene innebar blant annet at etiopiske borgere måtte vente lenger på svar på visumsøknader, at flerreisevisum ble suspendert, og at enkelte unntak fra dokumentasjonskrav og gebyr ikke lenger gjaldt. UDI opplyste i 2024 at etiopiske borgere vanligvis måtte vente inntil 45 dager på svar på søknad om besøksvisum.
Vedtaket gjelder Schengen-regelverket, og EU-dokumentene slår fast at det også er relevant for Norge gjennom Schengen-samarbeidet.
Visumrestriksjonene ble brukt som pressmiddel for å få Etiopia til å samarbeide bedre om retur.
Norge støttet presset
Norske myndigheter har tidligere vært tydelige på at visumrestriksjoner kan brukes mot land som ikke samarbeider om retur.
Da justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl besøkte Etiopia, takket hun etiopiske myndigheter for å ha tatt tilbake egne borgere som hadde oppholdt seg ulovlig i Norge i mange år. Hun sa også at Norge kunne akseptere at visumrestriksjonene ble opphevet dersom forbedringen i retursamarbeidet fortsatte.
– Tiltak som gjør det mer krevende å få visum er virkemidler som kan brukes mot land som ikke samarbeider, sa Mehl den gangen, ifølge regjeringens egen pressemelding.
NOAS: Rammer mennesker som har bodd lenge i Norge
Samtidig har Norsk organisasjon for asylsøkere, NOAS, rettet sterk kritikk mot returene av etiopiere som har bodd lenge i Norge.
I sin gjennomgang av returpolitikken skriver NOAS at flere etiopiske asylsøkere med endelig avslag ble pågrepet og internert på Trandum våren 2024. Ifølge NOAS hadde flere av dem bodd i Norge i over ti år, og enkelte i mer enn 20 år. Organisasjonen mener sakene reiser spørsmål om både beskyttelsesbehov, politisk aktivitet i eksil og sterk tilknytning til Norge.
NOAS mener at noen av Etiopia-sakene er unntak hvor alternative løsninger bør vurderes, særlig for personer som har oppholdt seg i Norge i mer enn ti år.
NOAS mener flere av sakene handler om mennesker som har levd store deler av livet sitt i Norge.
Barn og familier berørt
NOAS peker også på at noen av de pågrepne etiopierne var foreldre med barn i Norge. Organisasjonen mener retur av foreldre kan føre til brå familiesplittelse, og viser til at barn ofte rammes hardest i slike saker.
I en egen gjennomgang av barns rettigheter skriver NOAS at utvisning av foreldre kan føre til familiesplittelse, og at dette rammer barna hardest. Organisasjonen viser også til Baumann-utvalget, som anbefalte en mer barnevennlig praksis og alternative reaksjoner i flere utvisningssaker som berører barn.
UNE: Noen får saken endret
Utlendingsnemnda, UNE, skriver på sine nettsider at mange etiopiere med endelig avslag ikke reiser tilbake, og at UNE derfor behandler flere omgjøringsanmodninger fra etiopiere som fortsatt er i Norge.
UNE opplyser at noen saker blir omgjort, blant annet for familier med barn som har bodd lenge i Norge. I enkelte få saker gis det også tillatelse på grunn av alvorlige helseproblemer. I 2025 ble 20 prosent av de behandlede Etiopia-sakene i UNE endret.
Samtidig skriver UNE at de sjelden gir beskyttelse der UDI først har avslått søknaden.
Menneskerettssituasjonen fortsatt alvorlig
Internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner beskriver fortsatt situasjonen i Etiopia som alvorlig.
Human Rights Watch skriver i sin 2026-rapport at sivile i store deler av Etiopia har vært rammet av humanitære kriser, og at væpnede konflikter fortsatte i Amhara og deler av Oromia gjennom 2025. Organisasjonen skriver også at etiopiske myndigheter trappet opp presset mot uavhengige medier og sivilsamfunn før valget i 2026.
Amnesty International skriver at overgrep i forbindelse med konfliktene i Amhara og Oromia fortsatte, og at det fortsatt mangler rettferdighet og ansvarliggjøring for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten fra Tigray-krigen.
Krever grundigere vurderinger
NOAS mener ingen av de lengeværende etiopierne burde returneres uten en ny og grundig individuell vurdering av beskyttelsesbehovet.
Organisasjonen viser blant annet til at flere har hatt politisk aktivitet i eksil, og at noen kommer fra områder med væpnet konflikt. NOAS skriver også at det fortsatt er bekymring for situasjonen til enkelte etter retur til Etiopia, og viser til saker hvor noen skal ha blitt fengslet eller måttet flykte på nytt.
EU og Norge legger på sin side vekt på at retur av personer uten lovlig opphold er nødvendig for å opprettholde tilliten til asylsystemet. Mehl har tidligere sagt at alle land har plikt til å ta tilbake egne borgere og legge til rette for retursamarbeid.
