Foto: Anna Grieshaber-Fjesme
- – Koranen pålegger ikke bruk av niqab - 10.04.2026
- Sikter mot statsministerstolen - 09.04.2026
- Ingen dommer for kjønnslemlestelse – eksperter peker på systemsvikt - 09.04.2026
Nylig gikk KrF inn for totalforbud mot niqab på offentlige steder, og det samme gjør stortingsrepresentant Hans Edvard Askjer som vil forby niqab og burka i det offentlige rom.
– Et forbud mot burka og nikab retter seg mot en ytterliggående praksis, ikke mot muslimers trosfrihet. Burka og niqab er ikke et uttrykk for islam slik de fleste muslimer praktiserer sin tro, og brukes av svært få kvinner, sier han til VG.
Flere er kritiske til utspillet, blant dem imam Faruk Terzic. Han leder for imam- og kunnskapskomiteen i MDN i Muslimsk dialognettverk.
– Et generelt forbud i det offentlige rom vil være et inngrep i personlig frihet som er vanskelig å forsvare, særlig når dette gjelder svært få personer i Norge, sier han til Utrop.
Europa har de siste årene utviklet seg i ulike retninger når det gjelder bruk av niqab og burka. Land som Frankrike, Danmark og Sveits har innført nasjonale forbud mot ansiktstildekking i det offentlige rom, mens andre land kun har delvis restriksjoner. Felles for de fleste lovene er at de ikke eksplisitt retter seg mot religion, men mot plagg som dekker ansiktet – uavhengig av begrunnelse.
Vi må skille mellom målrettede tiltak og generelle inngrep i borgernes frihet
Uforholdsmessige krav
Ifølge Terzic kan argumentet om identifisering være legitimt i konkrete situasjoner – for eksempel i passkontroll, sikkerhetskontroller eller ved eksamen.
– Men å bruke dette argumentet for et generelt forbud i hele det offentlige rom blir uforholdsmessig. Samfunnet håndterer allerede identifikasjon gjennom situasjonsbestemte krav – ikke gjennom brede forbud. Vi må skille mellom målrettede tiltak og generelle inngrep i borgernes frihet.
Koranen pålegger ikke eksplisitt bruk av niqab (ansiktsslør), men omtaler beskjedenhet og tildekking generelt. Særlig er det to vers som ofte trekkes fram. En oppfordrer troende kvinner til å kle seg anstendig og dekke seg, mens den andre tolkes som et påbud om løstsittende og dekkende klær, for å bli gjenkjent og unngå trakassering.
Ingen tildekningskrav for barn
Imamer splittet
Land som Frankrike, Danmark og Østerrike vektlegger sekularisme (skille mellom stat og religion) og ser niqab som uforenlig med europeiske verdier.
Frankrikes eks-president Nicolas Sarkozy var en forkjemper for forbudet av heldekkende hodeplagg i 2011. Feminister og politikere som Fadela Amara, som selv har algerisk bakgrunn, støttet også forbudet. Hun stemplet heldekkende plagg som et «verktøy for kvinnelig undertrykkelse».
Imamer er også splittet når det gjelder burkaforbud. Noen er imot basert på religionsfrihet, mens andre ser på det som et sikkerhetsspørsmål.
Hovedimamen i det estiske muslimske samfunnet, Ildar Muhamedšin, kalte de foreslåtte forbudene «blasfemi» og en form for diskriminering. Hassen Chalghoumi, en imam fra Paris-området, har på sin side støttet det franske forbudet og hevdet at slør ikke er et krav i islamsk lov.
– Hodeplagg er ikke en del av fransk kultur, og hvis en kvinne vil bruke slike plagg bør hun flytte til et land der det er akseptert, sa han til Le Parisien i 2010.
Norge: Forbud i undervisning
I Norge er det ikke et generelt forbud mot niqab, men siden 2018 har det vært forbud mot ansiktstildekkende plagg i undervisningssituasjoner. Det gjelder både i skoler, barnehager og høyere utdanning.
Særlig politikere fra høyresiden (FrP og deler av Høyre) har tatt til orde for utvidede forbud, og mener niqab hindrer integrering. SV skiller mellom niqab og hijab, og ønsker ikke et generelt forbud mot hijab i skole eller voksenopplæring, siden det kan virke mot integrering av kvinner.
– Vi har i skolen lang tradisjon for å løse problemer med dialog, sa Olav Sannes Vika i Tønsberg SV til Tønsbergs Blad i 2017.
Overdrevet fenomen
Spørsmålet om burkaforbud har skapt debatt langt utover Norges grenser. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har tidligere godkjent slike forbud i enkelte land. Samtidig har FNs menneskerettskomité ment at forbud kan stride mot retten til religionsfrihet.
Selv om flere land har innført forbud, er spørsmålet langt fra avgjort. Debatten om niqab berører grunnleggende spørsmål om frihet, identitet og samfunnets grenser.
Linda Noor i tenketanken Minotenk sier forslaget om forbud fremstår sterkt overdrevet, siden dette er en praksis som knapt eksisterer i Norge.
– Ansiktstildekking er et marginalt fenomen, og det er vanskelig å se at et forbud vil ha noen reell samfunnseffekt utover det symbolske. Skal virkelig politiet bruke ressurser på å bøtelegge mødre på vei til å hente i barnehagen eller kvinner som handler på butikken?
Hypotetisk grunnlag
Noor mener begrunnelsene til KrF er hypotetiske og udokumenterte.
– Om en kvinne skulle være tvunget til å bære niqab, så vil ikke et forbud hjelp mot et frihetsberøvende regime hun lever under. Vi klarte fint å kommunisere og forholde oss til hverandre da vi alle måtte gå med munnbind, så det er heller ikke et gyldig argument. Om det skulle være ekstremistiske holdninger involvert, vil ikke et forbud hjelpe mot det.
I et liberalt demokrati skal terskelen være svært høy for å forby individuelle uttrykk, argumenterer hun videre.
– Særlig gjedler dette når uttrykk er knyttet til religion og identitet. Retten til kroppslig autonomi og å kle seg i tråd med egen overbevisning står sterkt, også når majoriteten synes at det er fremmedgjørende.
Viser til internasjonal uro
For henne er det heller ikke til å komme utenom et bredere bilde.
– Vi lever i en tid preget av internasjonal uro, økende polarisering og mistenkeliggjøring av minoriteter. I lys av dette blir KrFs forslag enda mer problematisk – et slik forslag bidrar til å forsterke en «oss og dem»-logikk. I kommentarfeltene hvor nyhetene som dette er delt, flommer det over av muslimfiendtlighet. Det er helt kurant å mene at ansiktstildekking er problematisk. Men det er noe annet å mene at det skal kriminaliseres.
Handler om verdier
Stortingsrepresentant for Frp, Erlend Wiborg, kaller dette et verdispørsmål.
– Norge skal ikke være et land som aksepterer ansiktsskjuling og kvinneundertrykking i religionens navn. Det er naivt å late som om niqab bare er et uskyldig klesplagg. For mange er det et uttrykk for sosial kontroll, kjønnssegregering og avstand til storsamfunnet.
Videre sier han at plagget hindrer integrering:
– Når man aktivt skjuler ansiktet sitt i møte med samfunnet, bygger man avstand i stedet for fellesskap. At fenomenet enn så lenge er lite, er ikke et argument mot forbud. Tvert imot er det enkelt å sette en tydelig grense før dette får vokse.
Symbol på sosial kontroll
Frp-politikeren ser også på hodeplagget som et symbol på kvinneundertrykking og sosial kontroll, og sier det hører ikke hjemme i Norge.
– Det er ganske oppsiktsvekkende at venstresiden og identitetspolitikere alltid ender opp med å forsvare de mest kvinnefiendtlige symbolene, så lenge de pakkes inn som kultur eller religion.
FAKTA
Land med nasjonale niqab-forbud i offentlige rom:
- Frankrike (først ute, 2011)
- Belgia
- Østerrike
- Danmark
- Sveits
- Bulgaria
Land med delvis forbud:
- Nederland – forbud i skoler, kollektivtransport og offentlige bygg
- Tyskland – delvise forbud (f.eks. offentlig ansatte, enkelte delstater)
- Norge – forbud i undervisning (skoler, universiteter)
- Kosovo – forbud i skoler
- Bosnia-Hercegovina – forbud i rettsvesenet
- Luxembourg – forbud mot ansiktstildekking
Få ukentlig GRATIS nyhetsbrev utrop.no/nyhetsbrev
