Tel Aviv-universitetet offentliggjør hvert år en studie om antisemittiske angrep verden over. I fjor viste tallene en alvorlig utvikling.
– Rapporten vekker bekymring for at et høyt nivå av antisemittiske hendelser er i ferd med å bli en normalisert virkelighet, sier Uriya Shavit, sjefredaktør for rapporten, som ble offentliggjort denne uka.
Volden inkluderer det dødelig angrepet under en hanukkafeiring i Australia 14. desember i fjor, der hele 15 personer ble drept. Men voldsutviklingen er en fortsettelse av den økningen man så begynne etter Hamas’ terrorangrep mot Israel 7. oktober 2023 – og Israels påfølgende krig i Gaza, påpeker rapportens forfattere.
Mishandling og steinkasting
Rapporten viser også en økning i antisemittiske angrep som resulterte i fysisk skade, inkludert mishandling og steinkasting.
Studien fant at 2025 var det dødeligste året for antisemittiske angrep siden 1994, da bombingen av et jødisk samfunnssenter i Argentina drepte 85 personer og såret mer enn 300. En argentinsk domstol ga den gangen den Iran-støttede bevegelsen Hizbollah skylden for angrepet.
Ifølge rapporten var det en moderat økning i det totale antallet antisemittiske hendelser i fjor sammenlignet med 2024, men dette tallet representerer et stort hopp fra 2022, altså før krigen mot Hamas i Gaza.
Det er snakk om hendelser som spenner fra fysiske angrep og hærverk til verbale trusler og trakassering i sosiale medier.
– Toppen i antall hendelser ble registrert umiddelbart etter angrepet 7. oktober, hvoretter vi begynte å se en nedadgående trend – men dessverre fortsatte ikke den trenden i 2025, sa Shavit.
Etter våpenhvilen
Rapporten fant at selv etter at våpenhvilen i Gaza trådte i kraft i oktober i fjor, fortsatte antisemittiske hendelser å øke fra samme periode året før.
I Australia var det 492 antisemittiske hendelser mellom oktober og desember 2024, dette tallet økte til 588 i samme periode i 2025. Til sammenligning var det totalt 472 antisemittiske hendelser i hele Australia i løpet av hele 2022, før krigen mellom Israel og Hamas begynte.
I Storbritannia var det 3700 antisemittiske hendelser i 2025, en liten økning fra 3556 i 2024.
I Canada økte antallet hendelser fra 6219 i 2024 til 6800 i 2025, et tall som er mer enn tre ganger høyere enn i 2022.
Hets mot norske jøder
I kjølvannet av krigen og konflikten i Midtøsten har det blitt flere trusler mot jødiske institusjoner her i Norge, ifølge regjeringen.no. Antallet anmeldelser med antisemittisme som motiv for hatkriminalitet mer enn doblet seg fra 2022 til 2023.
Flere undersøkelser viser at den digitale hverdagen har endret seg for mange jøder etter 7. oktober 2023. En undersøkelse gjennomført av Analyse & Tall i september 2024, i samarbeid med Amnesty International Norge, peker på at jøder i Norge har blitt mer utsatt for netthets.
8 prosent av norske voksne har utpregede negative holdninger til jøder, viste en undersøkelse fra Ipsos i 2024.
Handlet på egen hånd
Studien fra Tel Aviv-universitetet viser at de fleste fysiske angrepene ble utført av personer som handlet på egen hånd.
– Det er noe av grunnen til at det er så vanskelig å forsøke å forhindre dem, sier Carl Yonker, studiens forskningsdirektør.
Han påpekte at de fleste angrepene ble utført av enten ekstreme hvite kristne som er tilhengere av hvitt overherredømme, eller av radikale muslimer, men at angriperne ofte var arbeidsledige og slet økonomisk.
Tallene i rapporten er basert på rapporter fra politi, nasjonale myndigheter og lokale jødiske samfunn.
Nye former for antisemittisk retorikk
Rapporten peker også på utviklingen av nye og mer komplekse former for antisemittisme.
Blant annet analyseres en roman skrevet av Hamas-leder Yahya Sinwar, som ifølge forskerne inneholder tydelige antijødiske budskap og en total avvisning av fred med Israel.
Flere bidragsytere i rapporten peker på en bredere geopolitisk kontekst. Den tidligere kanadiske justisministeren Irwin Cotler advarer mot det han kaller en «akse av autoritære stater», der særlig Iran spiller en sentral rolle.
– Disse kreftene bruker antisemittisme som del av en bredere strategi for desinformasjon, sier Cotler.
Uenighet om samarbeid med høyresiden
Rapporten berører også en pågående debatt i Europa og Israel om samarbeid med politiske partier med en antisemittisk fortid.
I mars 2025 boikottet flere jødiske ledere en konferanse etter at representanter fra ytre høyre ble invitert. Shavit mener det bør stilles klare krav før slike aktører kan anses som legitime samarbeidspartnere.
– De må rydde opp internt og tydelig avvise antisemittisme over tid, sier han.
– Et varsko, ikke en normalisering
Selv om tallene viser en viss nedgang etter 2023, er konklusjonen fra forskerne tydelig:
Antisemittismen er fortsatt på et nivå som gir grunn til alvorlig bekymring.
– Den triste sannheten er at antisemittismen blusset opp da den jødiske staten fremsto svak og truet, sier Shavit.
Rapporten beskriver utviklingen som et varsko – ikke en normalisering.
96 prosent av jøder i Europa opplever antisemittisme: – En strukturell krise
En av de mest omfattende undersøkelsene om jøders levekår i Europa i 2024 viste at hele 96 prosent av jødiske respondenter har opplevd antisemittisme det siste året. Tallene kommer fra EUs byrå for grunnleggende rettigheter (FRA) og regnes som de ferskeste og mest omfattende dataene på feltet.
Av Utrop-redaksjonen
Undersøkelsen, som omfattet rundt 8000 jøder i 13 europeiske land, dekket områder der omtrent 96 prosent av Europas jødiske befolkning bor.
Fra enkelthendelser til hverdagsfenomen
Det mest oppsiktsvekkende funnet er ikke bare omfanget, men hvordan antisemittisme har blitt en del av hverdagen. Respondentene beskrev i følge The Guardian (juli 2024) erfaringer både på nett og i det offentlige rom, og mange oppgir at de møter hat «jevnlig» eller «hele tiden».
Nesten alle respondentene rapporterer at de har vært utsatt for antisemittiske ytringer eller handlinger det siste året, og rundt 90 prosent oppgir å ha opplevd dette på nett.
Samtidig oppgir et flertall at de skjuler sin jødiske identitet i enkelte situasjoner av frykt for trakassering.
Dette peker på en utvikling der antisemittisme ikke bare er et spørsmål om ekstreme hendelser, men om sosial tilpasning og selvbegrensning i dagliglivet.
Økende frykt og svekket trygghet
Undersøkelsen viser også en tydelig sammenheng mellom opplevd antisemittisme og følelse av utrygghet. Rundt halvparten av respondentene oppgir at de bekymrer seg for egen sikkerhet, og enda flere for familiens trygghet.
Dette reflekterer en bredere trend i Europa, der jødiske institusjoner i økende grad er avhengige av sikkerhetstiltak, og der synlig religiøs praksis i noen tilfeller oppleves som risikabel.
Internasjonale medier omtaler utviklingen som en «bølge av antisemittisme» i Europa, der særlig konflikter i Midtøsten bidrar til økt spenning og flere hendelser.
Kraftig økning etter 2023
Selv om undersøkelsen i hovedsak ble gjennomført før krigen i Gaza i 2023, viser oppfølgende data fra jødiske organisasjoner en dramatisk forverring i etterkant. Enkelte miljøer rapporterer om en økning på over 400 prosent i antisemittiske hendelser etter oktober 2023.
Denne utviklingen bekreftes også nasjonalt. I flere europeiske land har antisemittiske hendelser nådd rekordnivåer, med særlig sterk vekst i netthat og konspirasjonsbaserte narrativer.
