Advarer mot hardere retorikk i innvandringsdebatten

– Språk former virkeligheten

Salimi peker på at ordvalg i politikken spiller en avgjørende rolle.

– «Språk er makt» – et utsagn som sjelden har vært mer presist.

Hun viser til hvordan begreper som «kontroll», «norske verdier», «bærekraftig velferd», «trussel» og «sikkerhet» går igjen i politiske taler og mediedekning.

Ifølge Salimi bidrar dette til å snevre inn forståelsen av integrering.

– Komplekse integreringsprosesser reduseres til spørsmål om økonomi, plikt og styring. Språket snevrer ikke bare inn perspektiver – det er med på å definere hvilke løsninger som fremstår som legitime, sier hun i en artikkel i MiRA-senteret.no 

Generaliseringer preger debatten

MiRA-Senteret mener innvandringsdebatten har blitt hardere, og at generaliseringer i økende grad preger både retorikk og politikk.

Flyktninger og innvandrere omtales ofte som én samlet gruppe – «de andre» – og tillegges egenskaper som at de utnytter systemet eller ikke ønsker å bidra til fellesskapet.

– Disse forestillingene får reelle konsekvenser, sier Salimi, og viser til forslag om innstramminger i blant annet familiegjenforening og integreringspolitikk.

– Gjentakelse skaper “sannheter”

Salimi advarer mot det hun omtaler som en konstruert virkelighet.

– Disse karakteristikkene gjentas som mantra i høringsnotater, i medier og i politiske debatter. Men gjentakelse er ikke det samme som sannhet.

Hun viser til psykologisk forskning på det såkalte «illusory truth effect», der påstander oppleves som mer sanne jo oftere de gjentas.

– Resultatet er at andre perspektiver forsvinner, blant annet kunnskap om strukturell diskriminering og menneskerettslige forpliktelser.

Innvandring som sikkerhetsspørsmål

Parallelt med dette mener MiRA-Senteret at innvandring i økende grad fremstilles som en trussel.

I den offentlige debatten diskuteres temaet blant annet som en utfordring for demokratiet og velferdsstatens bærekraft.

– Gjennom et slikt narrativ blir innvandring omgjort til et sikkerhets- og beredskapsanliggende der «vi» må beskyttes mot «dem», sier Salimi.

Hun mener dette bidrar til å legitimere strengere tiltak og innstramninger.

– Mennesker reduseres til tall

Et annet utviklingstrekk er det økende fokuset på økonomi i integreringspolitikken.

– Integrering fremstilles i stadig større grad som et regnestykke: kostnader, insentiver og avkastning. Mennesket trer i bakgrunnen, sier Salimi.

Hun advarer mot at denne tilnærmingen kan føre til svekkede rettigheter.

– Når mennesker måles i tall og kontrolleres gjennom systemer, risikerer vi å fravike våre menneskerettslige forpliktelser.

Etterlyser bredere offentlig samtale

MiRA-Senteret mener utviklingen har alvorlige konsekvenser for både samfunnsdebatten og enkeltmennesker.

– Når innvandrere konsekvent fremstilles gjennom linser av mistillit, kontroll og risiko, får det store følger, sier Salimi.

Hun etterlyser en mer nyansert offentlig samtale.

– Vi trenger en debatt som rommer kompleksitet fremfor forenkling, mennesker fremfor kategorier, og kunnskap fremfor gjentatte påstander. Dette handler ikke bare om ord – men om hvilke liv, rettigheter og muligheter vi som samfunn ønsker å verne om.