Foto: IOM
Europaparlamentet diskuterte 29. april rom-folkets inkludering, likestilling og grunnleggende rettigheter.
I debatten advarte Marilena Raouna, som talte på vegne av Rådet, mot at romfolkets situasjon kan bli oversett når EU er opptatt av kriser og geopolitikk. Hun viste til at mange rom fortsatt lever i fattigdom og mangler muligheter andre tar for gitt.
– Dette handler om likhet, inkludering og rettferdighet, sa Raouna i debatten.
EU-kommissær Hadja Lahbib sa at roms rettigheter går «til hjertet av hva unionen står for». Hun viste til at rundt seks millioner rom i EU fortsatt møter store barrierer for full inkludering.
– Ikke det Europa vi tror på
Lahbib pekte på at rom har fått bedre tilgang til arbeid, helsetjenester og boforhold enn i 2016, men at diskriminering, antigypsyisme, segregering i skolen og kjønnsforskjeller i arbeidslivet fortsatt er store problemer.
– Dette er ikke det Europa vi tror på, sa Lahbib.
Hun viste også til EUs nye anti-rasismestrategi for 2026–2030, som for første gang omtaler antigypsyisme som en egen og alvorlig form for rasisme.
Strategien skal styrke håndhevingen av EUs diskrimineringsregler, vurdere rasediskrimineringsdirektivet fra 2000, skjerpe kampen mot hatytringer og hatkriminalitet og støtte likestillingsorganer i medlemslandene. Den skal også omfatte flere former for rasisme, blant annet antisemittisme, anti-muslimsk hat, anti-svart rasisme, anti-asiatisk rasisme og antigypsyisme.
Når minoriteters rettigheter behandles som en test på Europas verdier, blir diskriminering ikke bare et sosialt problem, men et demokratisk spørsmål
Debatten avdekket sterk motstand
Minoritetsvern er også blitt en politisk konfliktlinje i EU.
Enkelte innlegg skapte reaksjoner. João Oliveira reagerte på uttalelser fra tidligere talere, og møtelederen viste til parlamentets regler om upassende og krenkende uttalelser. Møtelederen opplyste at deler av innholdet skulle sjekkes og sendes videre til parlamentets president.
Milan Mazurek fra ESN-gruppen gikk hardt ut mot minoritetsprogrammer og avviste at det finnes systemisk diskriminering av minoriteter i Europa. Han beskrev slike programmer som «meningsløse og dyre» og hevdet at de ødelegger europeiske nasjoner.
Dermed ble debatten i seg selv et eksempel på det EU forsøker å bekjempe: At minoritetsvern ikke bare møter praktiske utfordringer, men også ideologisk motstand.
Tallene viser store forskjeller
EUs byrå for grunnleggende rettigheter, FRA, publiserte i 2025 en ny undersøkelse om rom og reisende i 13 europeiske land. Rapporten viser at enkelte forhold er blitt bedre, men at de fleste land ligger langt unna målene EU har satt for 2030.
Én av tre rom og reisende oppgir at de har opplevd diskriminering på grunn av etnisk bakgrunn. 70 prosent lever i fattigdom, og 77 prosent av barna er i risiko for fattigdom. Bare seks prosent rapporterer diskriminering, selv om langt flere opplever det.
FRA peker også på store problemer med bolig. 47 prosent bor i fuktige, mørke eller mangelfulle boliger, og 83 prosent bor trangt.
Jødisk liv er også på EU-agendaen
I Europaparlamentet kom også debatten om antisemittisme og beskyttelse av jødisk liv i Europa. Bakgrunnen var angrep mot jødiske mål i Nederland og Belgia, blant annet brannstiftelse mot en synagoge i Rotterdam, en eksplosjon ved en jødisk skole i Amsterdam og en eksplosjon utenfor en synagoge i Liège.
I debatten sa Rådets representant at antisemittisme ikke bare rammer jøder, men også undergraver europeisk demokrati og sikkerhet. EU viste til tiltak for å beskytte synagoger og jødiske institusjoner, bekjempe antisemittisme på nett og styrke Holocaust-undervisning.
EU-kommissær Andrius Kubilius viste til at mange jøder i Europa skjuler identiteten sin. Ifølge ham unngår 34 prosent av jøder i Europa tidvis jødiske arrangementer, 40 prosent unngår enkelte jødiske steder fordi de ikke føler seg trygge, og tre av fire unngår i perioder å bruke synlige jødiske symboler offentlig.
Anti-muslimsk hat kobles til hverdagsdiskriminering
EU-kommisjonen har også et eget arbeid mot anti-muslimsk hat. Kommisjonen skriver at anti-muslimsk hat rammer muslimers verdighet, trygghet, utdanning, arbeidsmuligheter og tilgang til varer og tjenester. Kvinner rammes særlig hardt, ifølge kommisjonen.
Kommisjonen viser også til FRA-rapporten Being Muslim in the EU, som dokumenterer diskriminering av personer med muslimsk bakgrunn i arbeidslivet, utdanning, bolig, helse og andre tjenester. Situasjonen skal ha forverret seg etter 7. oktober 2023, med økte trusler og mer hat mot muslimske miljøer i EU.
En samlet kamp – men ulike erfaringer
EU forsøker dermed å plassere roms rettigheter, jødisk sikkerhet og kampen mot anti-muslimsk hat inn i samme overordnede ramme: vern av demokrati, grunnleggende rettigheter og menneskeverd.
Men erfaringene er ulike.
For rom handler mye om fattigdom, skole, bolig, helse og langvarig sosial ekskludering. For jødiske miljøer handler mye nå om fysisk sikkerhet, hatkriminalitet og frykt for å leve synlig. For muslimer handler diskrimineringen ofte om mistanke, hatytringer og ulik behandling i jobb, bolig, skole og offentlige tjenester.
Det gjør EUs prosjekt krevende. En felles anti-rasismestrategi kan gi mer politisk tyngde. Samtidig kan den mislykkes dersom ulike minoriteters erfaringer blir behandlet for likt, eller dersom minoriteter settes opp mot hverandre.
Demokratiet måles i hverdagen
Det nye i EU-debatten er at minoritetsvern ikke lenger bare omtales som sosialpolitikk eller integreringspolitikk. Det kobles i økende grad til selve demokratiets kvalitet.
Spørsmålet er ikke bare om EU har strategier, programmer og penger. Spørsmålet er om rom får reell tilgang til skole, arbeid og verdige boforhold. Om jøder kan leve åpent uten frykt. Om muslimer kan møte samfunnet uten mistanke og forskjellsbehandling.
Debatten i Europaparlamentet viser at EU ønsker å gjøre dette til en kamp om Europas verdier. Men den viser også at kampen ikke bare står utenfor institusjonene. Den står midt inne i dem.
