Fylla har ikke skylda

Saken om Hårek Hansen og uttalelsene om pakistanere som «minusvarianter» har vekket sterke reaksjoner. Med rette.

Dette er ikke bare grove utsagn. Det er uttrykk for et menneskesyn som rangerer mennesker etter bakgrunn, og som i ytterste konsekvens undergraver ideen om likeverd.

Mye av debatten så langt har handlet om personen, om situasjonen og om hvorvidt alkohol kan forklare det som ble sagt. Det er forståelig. Men det er også utilstrekkelig.

Noen vil gjøre dette til en debatt om journalistisk metode. Det kan man sikkert diskutere. Men det er ikke det sentrale her.

Dette handler om holdninger

Dette handler heller ikke først og fremst om én mann. Det handler om holdninger.

Ingen hevder på alvor at alle i Fremskrittspartiet er rasister. Det ville vært både urimelig og feil. Men det er like lite troverdig å hevde at denne typen holdninger er helt fraværende, bortsett fra hos den ene syndebukken som ble avslørt.

Det holder heller ikke å late som om slike holdninger forsvinner fordi partiledelsen tar avstand når de blir synlige og presset fra mediene øker.

Tvert imot.

Fremskrittspartiet har over tid mobilisert velgere på uro knyttet til innvandring, kultur og tilhørighet. Det er legitimt å diskutere disse spørsmålene. Men det er også nødvendig å erkjenne at deler av denne mobiliseringen har bidratt til å normalisere et språk og et tankesett der mennesker reduseres til kategorier, problemer eller kostnader.

Å diskutere reelle samfunnsutfordringer er helt innenfor politisk debatt. Å omtale mennesker på denne måten er noe annet.

Når man i årevis snakker om «de andre» som en belastning, en risiko eller noe som må begrenses, bør det ikke overraske noen at enkelte til slutt også begynner å snakke om mennesker som «minusvarianter».

Et politisk ansvar

Dette oppstår ikke i et vakuum. Det er heller ikke bare personlig, eller bare et spørsmål om én enkelt person. Det er et politisk ansvar.

Derfor er det ikke tilstrekkelig at partiledelsen nå tar avstand. Det er riktig, og helt nødvendig. Men det er ikke nok.

Avstanden må ikke bare være retorisk. Den må være reell.

Hvis Fremskrittspartiet mener alvor med å ta avstand fra rasisme, må partiet også være villig til å undersøke hva slags holdninger som faktisk finnes i egne rekker og i miljøene rundt partiet.

Dette er ikke det første eksempelet på problematiske holdninger i partiet. Derfor krever saken mer enn en personalsak.

Ubehagelige spørsmål må stilles

Partiet må være villig til å stille ubehagelige spørsmål:

Hvor utbredt er slike holdninger? Hvordan kommer de til uttrykk, også i mer «akseptable» former? Og i hvilken grad påvirker de partiets politikk, prioriteringer og språkbruk?

Dette er ikke et krav om å mistenkeliggjøre alle. Det er et krav til partiets ledelse om å ta ansvar for helheten.

Fem grep Frp bør ta

Det finnes konkrete grep som kan tas.

For det første bør partiet sette i gang en uavhengig gjennomgang av partikulturen. Den bør se på holdninger til minoriteter, språkbruk og interne normer. Ikke som et PR-tiltak, men som et reelt kunnskapsgrunnlag.

For det andre trengs tydeligere retningslinjer og opplæring for tillitsvalgte og rådgivere om språk, menneskesyn og konsekvensene av politisk retorikk. Ikke for å polere budskapet, men for å ansvarliggjøre.

For det tredje bør partiet gå gjennom egen politikk og kommunikasjon med et kritisk blikk: Hvor ofte omtales mennesker som problemer fremfor individer? Hvilke begreper brukes? Hvilke bilder skapes?

For det fjerde bør partiet invitere inn eksterne stemmer – forskere, sivilsamfunn og representanter for minoritetsmiljøer – til en ærlig samtale om hvordan politikken oppleves, og hvilke konsekvenser den har.

For det femte må det komme klare reaksjoner når grensen brytes. Ikke bare når det blir en mediesak, men også internt. Konsistens er avgjørende for troverdighet.

Alternativet er verre

Dette er krevende. Det vil møte motstand. Det vil oppleves urettferdig for noen.

Men alternativet er verre.

For hvis slike uttalelser bare behandles som enkelttilfeller, som fylleprat eller som personlige feilskjær, slipper man å ta tak i det vanskeligste: kulturen, språket og politikken som gjør det mulig.

Fylla har ikke skylda. Ansvar kan ikke drikkes bort.

Abonnér på Utrop for bare 75 kr i mnd

Få ukentlig GRATIS nyhetsbrev utrop.no/nyhetsbrev