Foto: Pixabay
- Oslo vil bruke KI mot hat i kommentarfelt - 28.04.2026
- MDG: – Integreringen svekkes av svartmaling fra Ap - 26.04.2026
- Statusrapport 2025: Idrettens arbeid for mangfold og mot rasisme - 23.04.2026
Samtidig advarer kommunen om at den samme teknologien kan gjøre det lettere å spre deepfakes, falske profiler og polariserende innhold.
Oslo kommune foreslår å bruke et KI-basert moderatorverktøy i kampen mot hat, fordommer og diskriminering på nett.
I høringsutkastet til den nye handlingsplanen «Ord betyr noe» skriver kommunen at den vil ta i bruk moderatorveilederen «Trygge digitale rom» og moderatorverktøyet EDDA, utviklet av Nordic Safe Cities, for å øke oppmerksomheten om hat og desinformasjon på internett.
Verktøyet skal kunne følge med på kommentarfelt på Facebook, varsle om hatefulle budskap og foreslå tiltak som å skjule, slette eller gi konfliktdempende tilbakemeldinger.
Skal fange opp hat raskere
EDDA beskrives av utviklerne som en KI-basert app som kobles til Facebook-sider. Den registrerer kommentarer i sanntid og varsler administratorer når innhold kan skade samtalen. Brukeren kan deretter velge om kommentaren skal skjules, slettes, besvares eller beholdes. Verktøyet sletter eller skjuler ikke kommentarer automatisk, ifølge EDDAs egen informasjon.
I Oslo kommunes plan inngår tiltaket i arbeidet med å reagere på hatefulle ytringer og holdninger. Kommunen vil også styrke forebyggingen av kriminalitet på nett og i sosiale medier, og øke kompetansen blant kommunens ansatte.
KI kan gjøre modereringen raskere. Men kan teknologien gjøre grensegangen mellom trygghet, åpenhet og ytringsfrihet mer krevende?
Kommunen advarer mot KI-misbruk
Samtidig som Oslo kommune vil bruke KI som mottiltak, peker handlingsplanen på kunstig intelligens som en del av problemet.
Generativ KI gjør det nemlig enklere å produsere og spre innhold som forsterker hat, polarisering og feilaktige oppfatninger. I planen nevnes blant annet deepfakes, manipulerte bilder, videoer og KI-genererte profiler og talspersoner.
Digitale plattformer er derfor en sentral arena for hatkriminalitet. Sosiale medier gjør at provokasjoner og konflikter sprer seg raskt, og bidrar ifølge kommunen til rekruttering og mobilisering i ekstreme miljøer.
Netthets får folk til å tie
Medietilsynets undersøkelse «Kritisk medieforståelse i den norske befolkningen 2024» viser at 13 prosent har fått kommentarer de opplever som hetsende eller nedsettende på nett. Blant dem som har fått slike kommentarer, sier 16 prosent at de har sluttet å delta i debatter på nett, mens 33 prosent har blitt mer forsiktige med å delta.
Undersøkelsen viser også at 61 prosent av dem som har fått hetsende eller nedsettende kommentarer, fikk dem på offentlige sider eller i grupper i sosiale medier. Over halvparten av befolkningen, 54 prosent, har observert at andre blir utsatt for hetsende eller nedsettende kommentarer på nett.
Norges institusjon for menneskerettigheter har tidligere funnet at 34 prosent av befolkningen har observert at en person eller gruppe er blitt utsatt for hets i løpet av det siste året. Blant dem som observerte hets, oppga 81 prosent at det skjedde på nettet eller i sosiale medier.
Gjelder kommunens egne flater
Kommunen ikke har myndighet til å gripe inn i eller sanksjonere mot hatefulle ytringer og andre lovbrudd på internett generelt. Kommunens ansvar gjelder først og fremst egne digitale flater og sosiale medier.
Det gjør modereringen av kommunale kommentarfelt viktigere. Her kan kommunen selv sette retningslinjer, gripe inn mot hatefulle ytringer og skape tryggere digitale møteplasser.
Digitalt hat
Utrop har flere ganger omtalt hvordan sosiale medier brukes til å spre hat og ekstremisme.
I januar skrev Utrop at PST mener høyreekstreme miljøer er farligere nå enn for 25 år siden, blant annet fordi de når langt flere via digitale plattformer. PST viste til at høyreekstreme digitale nettverk strekker seg over landegrenser, og at rekrutteringen på nett øker.
Utrop har også omtalt en rapport fra OsloMet, laget på oppdrag fra Bufdir, der forskere analyserte mer enn én million offentlige kommentarer om muslimer på Facebook og Twitter. Rapporten viste at antallet hatefulle ytringer mot muslimer i sosiale medier hadde økt markant.
I 2024 skrev Utrop om to viktige avgjørelser i Høyesterett. Domstolen tok da for første gang stilling til om kommentarer i sosiale medier kunne regnes som hatefulle ytringer etter straffelovens rasismeparagraf. I begge sakene kom Høyesterett til at ytringene kunne karakteriseres som hatefulle og ulovlige.
Ny lov skal stille krav til teknologigigantene
Oslo kommunes forslag kommer samtidig som Norge er på vei mot ny regulering av digitale plattformer.
Regjeringen sendte i 2025 et forslag til lov om digitale tjenester på høring. Loven skal gjennomføre EUs Digital Services Act i norsk rett og stille strengere krav til store teknologiselskaper som Google, Meta, TikTok og Amazon. Regjeringen har lagt opp til at regelverket skal gjelde i Norge fra sommeren 2026.
Formålet er blant annet å forebygge ulovlige og skadelige aktiviteter på internett og motvirke spredning av desinformasjon.
Skal styrke digital dømmekraft i skolen
Oslo kommune vil også satse på forebygging. I handlingsplanen foreslås det å styrke ferdigheter innen kritisk tenkning, digitalt medborgerskap og kildekritikk i Osloskolen.
Kommunen peker på at ungdom kan bli mer sårbare for digital påvirkning og ekstremistiske narrativer dersom de mangler kritisk digital dømmekraft. Ifølge planen kan elever som eksponeres for vold, konspirasjonsteorier og polariserende budskap, bli trukket dypere inn i radikalt innhold gjennom algoritmestyrte anbefalinger.
Handlingsplanen skal gjelde for perioden 2026–2030 og er foreløpig et høringsutkast. Den skal erstatte kommunens tidligere handlingsplan mot hatefulle ytringer og holdninger.
Dersom tiltakene vedtas, vil Oslo kommune ta et tydeligere steg inn i bruken av KI-verktøy for å håndtere hat og desinformasjon på egne digitale flater.
