Foto: Alaa Munir Al-Khayat
- Advarer mot ny integreringsstønad: – Kan utfordre menneskerettighetene - 02.05.2026
- Utrops utgave 17 – 2026 er ute nå! - 30.04.2026
- Forside av utgave 17-2026 - 30.04.2026
Regjeringen vil innføre en ny integreringsstønad for nyankomne flyktninger og deres familier. Ordningen skal erstatte introduksjonsstønad, økonomisk sosialhjelp og bostøtte de første fem årene etter bosetting.
Nå advarer Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) mot forslaget.
I en høringsuttalelse skriver NIM at forslaget utfordrer flyktningkonvensjonen artikkel 23, Grunnloven § 104 og EMK artikkel 8. Institusjonen mener også at departementets vurdering av barnets beste har mangler.
Vil samle flere ytelser i én ordning
Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte forslaget på høring 23. januar. Målet er å styrke arbeidslinja, sikre et rimelig livsopphold, gjøre systemet enklere og påvirke migranters vurdering av å reise til Norge. Høringsfristen var 23. april.
Forslaget innebærer at flyktninger i målgruppen ikke skal ha rett til økonomisk sosialhjelp eller bostøtte i perioden de mottar integreringsstønad. Regjeringen mener dette skal gjøre det mer lønnsomt å jobbe.
NIM understreker at terskelen må være høy for at forskjellsbehandling av flyktninger kan være forholdsmessig.
Barnas situasjon bekymrer
NIM peker særlig på barns rettigheter. Grunnloven slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. NIM mener departementet ikke har vurdert dette godt nok.
Også KS er kritisk. Kommunesektorens organisasjon mener de negative konsekvensene av forslaget kan bli større enn den positive effekten av at flere kommer i arbeid. KS advarer særlig mot økt sosial ulikhet og svekkede oppvekstsvilkår for barn.
KS støtter målet om at flere flyktninger skal komme i arbeid, men mener økonomiske insentiver alene har begrenset effekt for mange i målgruppen. Mange står langt fra arbeidsmarkedet på grunn av manglende norskferdigheter, lav formell kompetanse, helseutfordringer eller omsorgsoppgaver.
Kan bli politisk stridssak
Regjeringen beskriver forslaget som en stor omlegging av integreringspolitikken. VG omtalte i januar at en enslig flyktning med tre eller flere barn maksimalt vil kunne få 382.700 kroner i året før skatt etter den nye ordningen.
NIMs høringsuttalelse gjør saken til mer enn en politisk uenighet om arbeidslinja. Den reiser også spørsmål om hvor langt staten kan gå i å forskjellsbehandle nyankomne flyktninger før det kommer i konflikt med menneskerettighetene.
KS advarer mot økt sosial ulikhet
Kommunesektorens organisasjon KS er også kritisk. I sitt høringssvar skriver KS at de negative konsekvensene kan bli større enn den positive effekten av at flere kommer i arbeid. Organisasjonen advarer mot økt sosial ulikhet og dårligere oppvekstsvilkår for barn.
KS mener mange flyktninger står langt fra arbeidsmarkedet, og at stabile rammer, kvalifisering og norskopplæring ofte vil være viktigere enn lavere ytelser.
