Utrop publiserte en meningsartikkel der skribenten angrep partiet Norgesdemokratene (ND), og trakk paralleller til nazistene på 30-tallet. Artikkelen hevdet blant annet at ND står i en tradisjon med «normalisert vold mot minoriteter».
I artikkelen ble også ND-politiker Reinert Skadsem kritisert. «Hans historikk, inkludert anmeldelse for vold mot kvinner, illustrerer også hvordan kvinnefiendtlige holdninger og autoritær atferd eksisterer side om side med partiets retorikk», skrev innleggsforfatteren.
Klagers syn:
Norgesdemokratene, ved Reinert Skadsem, mente publiseringen inneholdt direkte løgner og grove påstander uten forankring i virkeligheten. Klager avviste blant annet en bildetekst som sa at partiets kampanjeplakat viste «en ‘etnisk ren’ Norge». Det er også løgn at partiet har som visjon at kun den opprinnelige befolkningen kan anses som norsk, innvendte klager. Videre reagerte han sterkt på at partiets politikk ble sammenlignet med nazistenes «rensing» av grupper, og han bestred påstanden om at de vil ekskludere store deler av befolkningen. Slik klager så det, inneholdt artikkelen faktiske beskyldninger av en så alvorlig art at det
utløste rett til samtidig imøtegåelse, noe som ikke ble tilbudt.
Mediets syn:
Utrop avviste at god presseskikk var brutt og understreket at publiseringen var tydelig merket som en meningsytring. Redaksjonen argumenterte for at forholdene klager omtalte som løgn, i realiteten var skribentens subjektive tolkninger og politiske vurderinger av partiets program, retorikk og visuelle uttrykk. Slik Utrop så det, var teksten en kritikk av et politisk partis ideologi, og ikke en nyhetsartikkel med konkrete beskyldninger om straffbare forhold. Redaksjonen mente derfor at kravet om samtidig imøtegåelse ikke var utløst. Videre påpekte Utrop at avisen har åpne spalter for tilsvar, og at klager er velkommen til å svare på
kritikken gjennom et eget innlegg.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at presseetikken har stor takhøyde på meningsplass. I den løpende politiske debatten skal det være et rom for sterke angrep og spissformuleringer, inkludert tolkninger som kan oppleves som feilaktige eller urettferdige. Det betyr imidlertid ikke at politiske meningsytringer er fritatt fra reglene i Vær Varsomplakaten (VVP). For eksempel vil også debattinnlegg kunne inneholde påstander som krever opplysningskontroll, jf. VVP 3.2. Og til tross for stor takhøyde, vil sterke beskyldninger med et faktisk innhold kunne utløse retten til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.
Sammenligning med nazismen
PFU merker seg at det innklagede innlegget er et kraftig angrep på Norgesdemokratene. Blant annet sammenlignes NDs politikk og ideologi med nazismen på 30-tallet, inkludert normalisering av vold mot minoriteter.
Samtidig understreker utvalget at ND som politisk parti, som selv deltar i ordskiftet med kontroversielle utspill, må akseptere mer enn mange andre. Rommet for å karakterisere et partis politikk, skal være veldig stort. PFU leser det kraftige angrepet først og fremst nettopp som karakteristikker. Påstandene fremstår som forfatterens tolkninger av partiets politikk. Av den grunn finner PFU at partiets imøtegåelsesrett ikke ble utløst, men at NDs rett til å forsvare seg heller faller inn under tilsvarsretten, jf. VVP 4.15, som er en mulighet for å ta til motmæle i etterkant. PFU merker seg at Utrop har tilbudt klager dette.
Angrep på enkeltperson
PFU peker videre på det som står i artikkelen om ND-politiker Reinert Skadsem personlig. Utvalget viser til at behovet for varsomhet skjerpes når et angrep rettes mot en enkeltperson. I innlegget stod det at Skadsem er blitt politianmeldt for vold mot kvinner, som er en sterk anklage, med et konkret, faktisk innhold. Dette skulle vært forelagt Skadsem før publisering, slik at han fikk muligheten til å forsvare seg mot dette samtidig, jf. VVP 4.14.
Utrop har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.14.
Oslo, 29. april 2026
Anne Weider Aasen,
Øyvind Kvalnes, Eivind Ljøstad, Kjetil H. Dale,
Ingrid Rosendorf Joys, Ylva Lindberg, Ellen Ophaug
